United Earth-initiativet

Jorddemokrati

Hvorfor det trengs, hva det er, og hvordan vi bygger det

Dette dokumentet inneholder det teoretiske grunnlaget for UE-initiativet.

Vi inviterer alle til en åpen diskusjon om hvordan styringsstrukturer kan utvikles for å møte globale utfordringer, samtidig som kulturelle identiteter ivaretas gjennom et kulturnøytralt rammeverk for territoriell styring.

Gjør krav på ditt jordborgerskap (EC) og få innflytelse på https://agora.united.earth

SØRG FOR AT DU HAR DEN NYESTE VERSJONEN AV ALLE DOKUMENTER DU HAR LASTET NED!

Etter større oppdateringer blir nettversjonen kompilert til nedlastbare dokumenter (DOCX/ODT/PDF/MD), tilgjengelige på https://united.earth/en/documents

Dette gjøres av hensyn til åpenhet og for å bevare en historikk over utviklingen.

Forord

De første versjonene av dette materialet ble utarbeidet av en liten gruppe engasjerte personer som kalte seg Worried Earthlings (WE). De har valgt å forbli anonyme, dels av sikkerhetshensyn på grunn av ideenes kontroversielle karakter, men først og fremst for å fremme en kultur med fokus på vår felles planet og det globale samfunnet, framfor enkeltpersoner.

WE er overbevist om at den dominerende individualismen i vår tid har gått for langt og, sammen med foreldet og anakronistisk tribalisme, har blitt en strukturell felle.

Sett under ett tilslører disse dynamikkene det faktum at de kreftene som former våre individuelle liv, nå virker globalt, uten demokratisk kontroll. Global demokratisk styring er nødvendig nettopp for å beskytte individuell frihet og lokale samfunn mot disse kreftene.

En grunnleggende hypotese som springer ut av disse ideene, er at prinsippet om den suverene nasjonalstaten, eller mer presist forbindelsen mellom kulturell identitet og styring, er den største hindringen for å løse globale eksistensielle trusler.

WE og United Earth-initiativet forstår hvor følsomt dette spørsmålet er, men vi oppfordrer alle andre jordborgere til å delta i denne kritiske og krevende diskusjonen med gjensidig respekt og solidaritet.

Forslaget vårt er ingen trussel mot kulturell identitet, som etnisitet, nasjon, religion og ideologi. Det avviser derimot ideen om å bruke identitet til å ekskludere andre ved å dominere styringen.

Dette prosjektets inkluderende karakter har bare som mål å fremme samarbeid og modig tenkning i møte med felles globale problemer som truer oss alle.

Vårt geopolitiske visualiseringsverktøy

Earthwheel er både et symbol og et analytisk verktøy. Det er utformet for å synliggjøre et strukturelt trekk ved dagens geopolitiske tilstand som er vanskelig å se i konvensjonelle hierarkiske diagrammer: at styringshierarkiet som helhet er ufullstendig, og at denne ufullstendigheten kommer tydeligst til uttrykk som et manglende globalt sentrum.

Den sammensatte illustrasjonen nedenfor samler tre framstillinger av det samme problemet: det utfylte earthwheel-diagrammet, det tomme femnivåskjemaet og det lineariserte hierarkiet. Lest sammen viser de både hvorfor den konvensjonelle lineære formen fortsatt er nyttig, og hvorfor earthwheel var nødvendig som en komplementær modell.

Det lineære hierarkiet er den velkjente måten å representere nestede politiske nivåer på. Det har reelle styrker. Det er umiddelbart lesbart, kan utvides horisontalt med lite tap av lesbarhet og kan i prinsippet skaleres mot en langt mer empirisk fullstendig framstilling av verdens nær 200 suverene stater. I den forstand egner det seg godt til opplisting og til å vise et stort antall forskjellige enheter innenfor et vertikalt hierarki.

Svakheten er mer strukturell. Når den samme geopolitiske tilstanden foldes ut i en lineær framstilling, framstår ikke det som mangler lenger som ett samlet fravær. Hullene spres mellom kolonnene, og oppmerksomheten trekkes hovedsakelig mot de enkelte enhetene og deres ulike høyder. Dette gjør formen analytisk svakere når det gjelder å synliggjøre et sentralt faktum ved dagens verdensorden: at det globale nivået som sådan er fraværende, og at det overordnede hierarkiet derfor forblir ufullstendig.

Det tomme femnivåskjemaet viser den samme modellen i sin mest reduserte form: globalt nivå, blokknivå, underblokknivå, regionalt nivå og lokalt nivå. Det viser den tiltenkte geometrien i et komplett hierarki før empiriske uregelmessigheter introduseres. Lest sammen med det utfylte earthwheel-diagrammet tydeliggjør det at dagens geopolitiske tilstand ikke bare defineres av enhetene som finnes, men også av nivåene som er fraværende, fragmenterte eller ujevnt utviklet.

Earthwheel kan brukes til å analysere geopolitiske systemer langs flere dimensjoner, blant annet:

Fullstendighet – graden av organisatorisk utvikling på hvert nivå, inkludert om hierarkiske relasjoner finnes eller mangler
Balanse – proporsjonalitet i geografisk størrelse, befolkning, militær makt, økonomisk styrke eller andre relevante variabler
Suverenitet kontra subsidiaritet – hvordan myndighet og ansvar fordeles mellom nivåer
ID-nøytralitet – i hvilken grad styringen i hver enhet begrunnes med kulturell identitet snarere enn funksjon og demokratisk legitimitet

Modellen er med vilje svært abstrakt. For å synliggjøre det strukturelle poenget er antallet enheter som vises på hvert nivå kraftig redusert. Earthwheel er derfor ikke en bokstavelig kartografisk framstilling av verdens suverene stater, men en konseptuell komprimering. Formålet er ikke å liste opp alt, men å vise noe som opplisting ofte tilslører: hvor hierarkiet er komplett, hvor det er ufullstendig, og hvordan denne ufullstendigheten definerer det geopolitiske systemet som helhet.

Hvordan kan vi bygge det i tide?

Hvordan kan vi skape det første reelle geopolitiske systemet, nedenfra?

Hvordan kan det bygges og testes før det har noen formell myndighet?

Hvordan kan dagens stater og institusjoner bli en del av det, i stedet for hindringer for det?

Hva kan hver og en av oss gjøre for å bidra til å bygge det?

Oversikt (Earthwheels):

Sammendrag

Vi må bygge det demokratiske globale systemet før verden i panikk blir tvunget til å velge feil geopolitisk system. WHY-siden viste hvorfor vi trenger demokratisk global styring. WHAT-siden beskrev hvordan dette kan se ut. Denne siden viser hvordan vi kan få det til i tide til å unngå både global kollaps og globalt tyranni.

Vi må bygge et reelt globalt politisk fellesskap, utvikle framtidens system i protoform, demokratisk omforme dagens politiske strukturer og aktivere den nye konstitusjonelle ordenen først når den nødvendige menneskelige og institusjonelle legitimiteten er oppnådd.

Hver del av denne metoden gjør en bestemt jobb. Et politisk fellesskap må finnes før det kan styre seg selv: Dagen for Jordens Parlament, verdensborgerskap, proto-AGORA og et voksende nettverk av noder begynner å bygge det. Å skille styring fra kulturell identitet er en parallell prosess som kan begynne med begrensede materielle ressurser og løpe ved siden av alt annet fra starten av, fordi et globalt system bygget på den samme sammensmeltingen av territorium og identitet som skaper dagens konflikter, bare ville flytte problemet systemet skal løse.

Et system som bygges og testes i protoform før det har noen myndighet, kan brukes, kritiseres og korrigeres før beslutningene får de fulle konsekvensene av bindende offentlig myndighet. Omformingen av dagens stater og institusjoner er avgjørende, fordi de fortsatt besitter suvereniteten, lovgivningen og maktmidlene den nye ordenen vil trenge. Dette kan bare skje gjennom frivill og konstitusjonelt gyldig endring innenfor hvert politisk system, mens beskyttet deltakelse og demokratisk organisering forbereder framtidige åpninger der slike kanaler ennå ikke finnes.

Folkeavstemningen kan gjennomføres først når begge tersklene er uavhengig bekreftet: et verifisert globalt superflertall og en konstitusjonell orden som allerede er bygget, testet og uavhengig validert, ikke bare lovet. Myndigheten aktiveres først etter at denne ordenen er ratifisert og de ratifiserte aktiveringsvilkårene er oppfylt.

Dette er ikke en naiv plan. Den er utformet for å motstå kapring fra sine egne grunnleggere, tåle tilbakeslag og ujevn framdrift rundt om i verden og overføre reell makt til nettopp de menneskene den hevder å tjene. At kontrollen skal gå ut av United Earths hender, er ikke et løfte som kommer senere; det er bygget inn fra starten av, i eierskapet til og lisensieringen av programvaren og infrastrukturen, i mandatene til overgangsorganisasjonene og i selve grunnloven og aktiveringsreglene.

HOW er ikke en prognose eller en fast tidsplan. Det som følger, identifiserer kapasitetene, relasjonene og tersklene overgangen krever, og skisserer én mulig vei fra der menneskeheten står i dag til systemet beskrevet i WHAT og til arbeidet dette systemet til slutt gjør mulig: å omsette kunnskap i samordnet handling og beskytte livsbetingelsene på denne planeten.

Åtte milliarder mennesker deler allerede denne planeten. Det som har manglet, er ikke evnen til å bygge en felles framtid, men en felles analyse, et felles mål og en gjennomførbar metode. Sammen forsøker WHY, WHAT og HOW å levere alle tre.

Å bygge før krisen

Demokratisk global myndighet kan ikke improviseres i det øyeblikket den blir uunngåelig. Det politiske fellesskapet, den demokratiske praksisen og den institusjonelle kapasiteten som trengs for å utøve den legitimt, må begynne å eksistere først.

Fra alarm til årvåkenhet

Håp muliggjort gjennom fokus på allmenningene og globalt demokrati

Et fyrlys av håp

Her viser den samme Earthwheel-modellen som viste kollektiv lammelse i WHY, det motsatte. Menneskeheten er ikke lenger en passiv grå masse; den framstår som et sammenkoblet og årvåkent borgerskap.

I det tomme sentrum, tidligere vist som et «svart hull», markerer nå ett lyspunkt et erklært fyrlys av håp: den årlige nedtellingen til Dagen for Jordens Parlament 23. april og håpet om at institusjonen blir virkelig innen 2035.

Hei, vi er 8 milliarder! Kom igjen, dette klarer vi!

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

WHY beskrev politisk lammelse som en strukturell tilstand, ikke som en personlig svikt i forståelse, moral eller innsats. Millioner av individuelle handlinger kan være oppriktige og verdifulle uten å summere seg til bindende global samordning, fordi det ikke finnes noe legitimt politisk system på det nivået problemet krever. Oppgaven som ligger foran menneskeheten, er derfor ikke å sende enda en appell til dagens ledere. Den er å begynne å organisere den manglende aktøren selv: et globalt demokratisk politisk fellesskap som kan handle demokratisk på globalt nivå, der det i dag ikke finnes noen legitim demokratisk aktør.

Denne organiseringen beveger seg ikke direkte fra bekymring til en global stat. Den går gjennom et politisk fellesskap, demokratisk praksis, fungerende institusjoner, opparbeidet legitimitet og først deretter konstitusjonell myndighet. Hver av disse er en egen prestasjon, og hver behandles i et senere kapittel på denne siden.

Eksisterende arbeid erstattes ikke av denne prosessen. Vitenskapelige miljøer, bevegelser, lokale myndigheter, profesjonelle nettverk og sivilsamfunnsorganisasjoner har allerede reell ekspertise og reell kapasitet. Det som har manglet, er en felles demokratisk struktur som kan knytte dette arbeidet sammen på det nivået de underliggende problemene faktisk virker, uten å kreve at disse miljøene og organisasjonene oppgir sitt eget formål eller sin organisatoriske identitet.

Å bygge før myndighet

Systemet beskrevet i WHAT kan ikke bare ferdigstilles i abstrakt form og deretter påtvinges ovenfra. Det må utvikles gjennom praktisk bruk før det aktiveres. Dette er United Earths prefigurative strategi.

En prefigurativ strategi betyr at systemet begynner å praktisere den demokratiske formen det en dag kan utøve formell myndighet gjennom. Verdensborgere deltar i å forme prosedyrene og institusjonene mens de bygges, ikke bare etter at de er ferdige. Forslag, læring, deliberasjon, avstemninger og valg prøves ut før resultatene får de fulle konsekvensene av bindende offentlig myndighet. Feil kan dermed oppdages og korrigeres mens kostnaden ved en feil er en revisjon, ikke en konstitusjonell krise. Legitimitet bygges opp slik ethvert fungerende demokrati opparbeider tillit: gjennom åpen utvikling, synlig korrigering og erfaring som alle selv kan prøve ut.

Den nye ordenen bør ikke aktiveres før den er bygget, brukt, testet og demokratisk formet.

Dette har en klar grense. Et system som bygges på denne måten, kan produsere råd, arbeidsmodeller, avstemningsresultater og reell institusjonell erfaring. Det kan ikke av egen kraft gjøre sine egne beslutninger til bindende lov før en legitim global konstituerende prosess har ratifisert den konstitusjonelle ordenen. Overgangen fra innflytelse til myndighet er ikke noe praksis i protoform kan oppnå alene; den krever en egen, uttrykkelig konstituerende handling.

En strategi, ikke en forutsigelse

Å bygge dette systemet krever flere tydelig forskjellige former for kapasitet: et globalt politisk fellesskap som mennesker faktisk kan slutte seg til; en fungerende demokratisk praksis for læring, deliberasjon, forslag og avstemning; en felles kunnskapsinfrastruktur som kan støtte vurderinger på planetarisk nivå; konstitusjonelle institusjoner som utvikles og testes før de får makt; og en operativ infrastruktur som er robust nok til å bære alt dette uten å være avhengig av én enkelt organisasjon, leverandør eller person. Senere kapitler på denne siden tar for seg hver av disse i tur og orden.

Det som ikke kan fastsettes på forhånd, er rekkefølgen de modnes i eller hvor lang tid hver del tar. Ingen kan i dag si hvilke steder som vil gå først, hvilke allianser som vil dannes, hvilke tilbakeslag som vil oppstå eller hvor raskt noen bestemt del av dette vil utvikle seg. Denne usikkerheten er ikke en svakhet ved strategien; den er ganske enkelt sannheten om en prosess av denne størrelsen.

Kapitlene som følger, er organisert tematisk snarere enn kronologisk, men lest sammen skisserer de én bred utvikling fra der menneskeheten står i dag mot systemet beskrevet i WHAT. Den avsluttende fasesyntesen samler disse parallelle sporene igjen i én illustrerende sekvens, ikke en forutsagt sekvens.

Veien kan ikke forutsies i detalj. Kapasitetene den krever, kan likevel identifiseres og bygges bevisst.

Det globale politiske fellesskapet

Globalt demokrati trenger mer enn en grunnlov og et sett med institusjoner. Det trenger et globalt politisk fellesskap som kan lære, handle, ta ansvar og bygge legitimitet sammen. Dette fellesskapet finnes ennå ikke i ferdig form. United Earth begynner derfor med å samle mennesker som verdensborgere og knytte dem sammen gjennom proto-AGORA og et voksende nettverk av noder. Dagen for Jordens Parlament gir denne prosessen et felles offentlig startpunkt og en tilbakevendende global rytme.

Dagen for Jordens Parlament

WE* foreslår Dagen for Jordens Parlament som et nytt årlig samlingspunkt for global borgermobilisering. Alle verdensborgere inviteres til å delta i en samordnet innsats for å bygge støtte for et globalt parlament og den bredere overgangen til globalt demokrati.

* Worried Earthlings

Overgangen trenger et tydelig og tilbakevendende globalt samlingspunkt. Dagen for Jordens Parlament, som holdes hvert år 23. april, skal synliggjøre kravet om Jordens Parlament og gi dette kravet en felles politisk rytme i stedet for ett enkelt øyeblikk med oppmerksomhet.

I sin tidligste form er dagen først og fremst en mobilisering: en offentlig lansering, en inngang for nye verdensborgere og et øyeblikk som retter diffus bekymring mot én konkret, manglende struktur. Etter hvert som bevegelsen vokser, kan den samme dagen romme samordnet læring, deliberasjon og tidlige globale avstemninger.

Senere kan den markere valg, konstitusjonelle milepæler og framgang mot terskelen. Når den holdes hvert år, kan den gradvis gjøre Jordens Parlament til en kjent og forventet offentlig institusjon lenge før det formelt eksisterer.

Dagen for Jordens Parlament er ikke dagen da United Earth ensidig erklærer at et parlament eksisterer. Den bygger den offentlige etterspørselen, deltakelsen og protoinstitusjonelle erfaringen som Jordens Parlament senere kan etableres konstitusjonelt gjennom den konstituerende prosessen på grunnlag av.

Introduksjon til verdensborgerskap

Verdensborgerskap etablerer medlemskapet som kan vokse til et globalt politisk fellesskap og senere bære en legitim konstituerende prosess. I denne fasen er det et verifisert medlemskap i United Earths demokratiske overgangsprosess, en inngang til proto-AGORA og grunnlaget for læring, deliberasjon, avstemninger og valg der. Det er også det målbare medlemskapet bak terskelen som beskrives her.

Det er ennå ikke formelt statsborgerskap i en eksisterende global stat, og det erstatter ikke eller krever at noen oppgir noe nasjonalt eller lokalt statsborgerskap de allerede har. Det gir ikke i seg selv konstituerende myndighet, og det krever ikke at noen gjør sin juridiske identitet offentlig.

Dette medlemskapet må kunne verifiseres uten å bli offentlig identifiserende. Systemet må kunne fastslå at hver verdensborger er én unik person, samtidig som det tillater offentlig pseudonymitet, minimerer identitetsdata og utvikler alternative verifiseringsveier for mennesker uten standard identitetsdokumenter. Uten denne balansen kan verdensborgerskapet verken bli fullt inkluderende eller demokratisk troverdig.

Betydningen av dette medlemskapet er mer enn administrativ. Det gjør den abstrakte ideen om «menneskeheten» til et definert og verifiserbart demokratisk fellesskap. Hver person slutter seg til som individ, ikke som representant for en stat, nasjon, religion eller ideologi, men beholder alle identiteter de ønsker og det nåværende juridiske nasjonalstatsborgerskapet de allerede har. Verdensborgerskap begynner å bygge en global demokratisk identitet uten å gjøre denne identiteten til en ny homogeniserende kultur i seg selv, fordi den knyttes direkte til et demokratisk system i stedet for å være avledet av en dominerende kulturell identitet. GOV//ID, temaet for neste kapittel, begynner her som et praktisk prinsipp, ikke bare som en framtidig regel.

AGORA og nodenettverket

Medlemskap alene skaper ikke et politisk fellesskap. Proto-AGORA er det som gjør verdensborgerskap til noe mennesker faktisk kan gjøre sammen: et felles offentlig rom der prinsipper og mål presenteres, der medlemmer får en profil og en vei inn, der informasjon og offentlig samtale organiseres, der læringsmateriale gjøres tilgjengelig, og der forslag, spørsmål og kritikk kan samles inn og dokumenteres åpent.

«Proto» signaliserer noe bestemt her. Det betyr ikke en tidlig, begrenset versjon av et stykke programvare, selv om det i praksis også vil bety det, siden de teknologiske løsningene må utvikles trinnvis parallelt med bruken. Viktigst er det likevel at det politiske systemet som bygges gjennom AGORA, ennå ikke har formell konstitusjonell myndighet, selv når funksjonene blir omfattende og samfunnsmessig betydningsfulle. Proto-AGORA vil senere bære Policy Area Index, AGORA Knowledge System, Rådsprosesser, kompetanseverifisering, strukturert deliberasjon, valg til protoinstitusjoner og den konstitusjonelle utformingen og avstemningen som beskrives i senere kapitler. Denne generative rollen betyr ikke at AGORA står over Rådene eller maktgrenene i den endelige konstitusjonelle ordenen. Rekkefølgen institusjonene utvikles i, er ikke det samme som maktbalansen mellom dem når de først er etablert.

En global digital offentlighet må fortsatt være forankret i faktiske mennesker, steder og arbeidsfelt. Lokale noder samler verdensborgere i bestemte områder, gjør fysiske møter mulig, hjelper mennesker som trenger støtte for å delta digitalt, og knytter lokal erfaring til globale spørsmål. Tematiske noder samler mennesker rundt kunnskapsfelt, profesjoner og felles interesser, kan krysse geografiske grenser fritt og kan utvikle seg til rekrutterings- og læringsarenaene Rådene og andre protoinstitusjoner senere vil hente fra.

Ingen av nodetypene er en offentlig styringsenhet. De er strukturer for organisering og deltakelse, og de skal ikke framstille seg som lokale, regionale eller nasjonale myndigheter. Proto-AGORA bør likevel ha som mål å bygge mesteparten av nodekapasiteten den framtidige konstitusjonelle AGORA vil trenge innen firemilliardersterskelen er nådd. Mange noder bør derfor fra starten av utformes med tanke på senere overgang til den permanente AGORA-infrastrukturen, samtidig som de forblir tilpasningsdyktige mens den endelige territorielle strukturen utvikles.

Eksisterende stater og institusjoner kan senere bidra med lokaler, personell, teknologi og finansiering og dermed i stor grad akselerere denne prosessen. Strategien kan ikke være avhengig av at slik støtte kommer. Nodenettverket må kunne vokse gjennom verdensborgerfellesskapet selv, samtidig som det forblir åpent for integrering og omforming av eksisterende institusjonell kapasitet.

Formen på proto-nodenettverket skal ikke leses som et fast kart over den framtidige styringsstrukturen. Noder kan senere utvides, slås sammen, deles, flyttes eller få andre funksjoner. Det som betyr noe fra starten av, er at de kan samarbeide direkte, knytte seg til bredere distribuerte nettverk og utvikle seg uten at én enkelt node blir et permanent kommandosenter for resten.

Vekst som felles kapasitet

Vekst i dette fellesskapet handler ikke bare om antall. Hvert vekststadium bør øke systemets faktiske demokratiske, epistemiske og institusjonelle kapasitet, ikke bare medlemstallet. Nye verdensborgere bringer med seg språk, kulturelle perspektiver, ekspertise, nodeorganisatorer og økonomisk og teknisk kapasitet. Hvert nytt medlem bør øke evnen til å etablere fungerende Råd, teste prosedyrer bredere og få reell tyngde i dagens politiske systemer. Denne typen vekst er selvforsterkende: flere verdensborgere bygger mer kunnskap og kapasitet, som gjør proto-AGORA mer kapabel, som gjør deltakelsen mer meningsfull, som igjen styrker rekruttering og politisk innflytelse.

Vekst må ikke få konsentrere makt hos menneskene som tilfeldigvis startet prosessen. Etter hvert som fellesskapet og kapasiteten vokser, må beslutningsstrukturen åpnes og demokratiseres sammen med dem; ressurser og institusjoner må forbli bundet til åpne mandater og den overgangen som beskrives i senere kapitler, slik at organisasjonen kan skalere uten å skape en administrativ elite som ikke kan avsettes.

Veksten må heller ikke få blåse opp sin egen betydning. United Earth kan ikke hevde å representere mennesker som ikke har sluttet seg til. Verdensborgerskap er frivillig og uttrykkelig, og resultatene av enhver protoavstemning må presenteres som akkurat det de er: utfallet blant deltakende verdensborgere, ikke en beslutning tatt på vegne av menneskeheten. Legitimitet bygges gradvis gjennom denne prosessen, men formell global myndighet oppstår først gjennom den konstituerende prosessen som beskrives senere på denne siden.

Det globale politiske fellesskapet blir ikke ferdig i dette kapittelet. Det fortsetter å vokse og endre seg gjennom resten av overgangen. Det som etableres her, er grunnlaget som gjør alt som følger mulig.

GOV//ID som overgangsprinsipp

WHY identifiserte det strukturelle problemet: I store deler av dagens politiske orden er styringsmyndighet knyttet til en dominerende kulturell identitet, ID=GOV, og denne koblingen gjør at territoriell og konstitusjonell endring oppleves som en eksistensiell trussel snarere enn en administrativ endring. WHAT beskrev alternativet: GOV//ID, et styringssystem der kulturelle identiteter beskyttes, men ingen av dem eier staten.

Dette kapittelet beskriver stegene selve overgangen krever: å erkjenne problemet, finne ut hva adskillelsen krever i lov og konstitusjonell utforming, undersøke hva den betyr for kultur og tilhørighet i praksis, føre prinsippet inn i proto-versjonen av det nye systemet og bygge det politiske momentumet som trengs for frivillig konstitusjonell omforming.

I motsetning til institusjonsbyggingen som dominerer senere kapitler, kan det konseptuelle og tidlige juridiske arbeidet begynne med begrensede materielle ressurser. Det kan derfor gå parallelt med det tyngre arbeidet med å bygge institusjoner, omforme stater og danne blocs, i stedet for å vente på at noe av dette skal bli ferdig først.

Fra erkjent diagnose til et premiss for overgangen

WHEEL < 4/18 >

Å frikoble kulturelle identiteter fra styringen

Adskillelsen begynner med at sirklene beholder de samme fargene de hadde da de fortsatt fylte det territorielle rommet i WHY-illustrasjonene. Identitetene forblir visuelt forskjellige, men sammenfaller ikke lenger med styringsgrensene.

Les mer om Earthwheels

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Mange mennesker har allerede, hver for seg, gjort det mentale skiftet WHY-kapittelet beskriver: De tar ikke lenger for gitt at en nasjon trenger sin egen stat, eller at styring av et felles territorium krever at én dominerende identitet eier det. Denne innsikten er ikke ny, og den trenger ikke argumenteres for på nytt her. Det som har manglet, er ikke ideen, men beslutningen om å bygge på den: å behandle den som et praktisk premiss for selve overgangen, i stedet for som en privat overbevisning hos mennesker som tilfeldigvis er enige.

Noen vil kanskje hevde at mange land allerede opererer etter GOV//ID-prinsippet, siden kirke og stat er skilt, eller mer generelt religion og stat. Eller de viser til at landene er multikulturelle, multietniske og så videre. Ja, mange land er det, men dette er ikke nok til å kvalifisere som reelt GOV//ID-baserte styringsenheter, fordi de fortsatt alle opererer under det mest ID=GOV-baserte premisset av alle: nasjonalstaten.

Dette skiftet, fra privat innsikt til et felles praktisk premiss, er i seg selv en politisk handling. Det forplikter alle som deltar i byggingen av proto-systemet til en designbegrensning: Verdensborgerskapet, nodene, Rådene, de framtidige blocs og Jordens Grunnlov må ikke eies, defineres eller styres av én enkelt nasjonal, etnisk, religiøs eller ideologisk identitet. Det krever ikke at noen endrer hva de tror om sin egen kultur eller nasjon. Det krever at man aksepterer at styringsmyndighet og kulturell identitet kan, og fra dette punktet av bør, behandles som to separate ting.

I dag er bare et lite mindretall av kulturelle identiteter knyttet til en egen suveren stat. De fleste er det ikke, og mange av folkene som organiserer seg rundt dem, lever med varierende grader av minoritetsstatus, politisk underordning, assimilasjonspress eller direkte undertrykking.

GOV//ID forsøker ikke å rette opp denne ulikheten ved å gi alle gjenværende identiteter en egen stat. Det fjerner selve kategorien identitetseid styring. I den fullførte ordenen er hver styringsenhet på hvert nivå konstitusjonelt en subsidiær enhet innenfor én multikulturell global stat. Ingen enhet tilhører en nasjon, etnisitet, religion, ideologi eller annen kulturell identitet.

Historiske bosettingsmønstre vil fortsatt bety at én identitet utgjør et demografisk flertall mange steder. Denne tilstedeværelsen kan forbli kulturelt synlig og politisk relevant, men den gjenoppretter ikke et krav om eksklusivt eierskap til styringen. Et demografisk flertall er ikke en suveren identitet.

Kartlegging av kravene til adskillelse

WHEEL < 5/18 >

Å likestille tidligere statsdefinerende identiteter med de allerede statsløse

Sirklene som tidligere fylte hele styringsenheter, blekner nå i fargeintensitet og forberedes på å gli inn blant alle andre identiteter, enten det er nasjon, etnisitet, religion, ideologi eller en hvilken som helst blanding av disse. Ingen beholder sjatteringen som markerte eksklusivt territorielt eierskap i Earthwheels 1-3.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Å akseptere premisset forteller ikke i seg selv hva det faktisk krever juridisk å skille styring fra identitet. En fungerende overgang trenger at dette kartlegges spørsmål for spørsmål der det til slutt vil få betydning: i grunnlover, statsborgerskapslovgivning, valglovgivning, minoritetsvern, bestemmelser om statsreligion og den juridiske statusen til eksisterende monarkier, statsreligioner og identitetsbaserte konstitusjonelle bestemmelser.

Denne kartleggingen må bevege seg fra politisk teori til juridisk og konstitusjonell utforming. Den kan skje gjennom sammenligning av eksisterende grunnlover, bidrag fra berørte samfunn og identiteter, vurdering fra Rådene for vitenskap, etikk og kultur når de finnes i protoform, og simulert juridisk anvendelse i proto-AGORA.

Det tidlige arbeidet krever verken nytt territorium eller institusjoner med offentlig myndighet. Det krever mennesker som er villige til å gjøre det grundige utformingsarbeidet, og et sted der det de produserer kan publiseres, kritiseres og revideres.

Kartlegg de kulturelle konsekvensene

En så dyp omforming vil møte betydelig motstand fordi den går på tvers av eldgamle tribale mønstre i menneskelig psykologi og politisk kultur. Menneskelige samfunn har gjentatte ganger lært å forbinde kollektiv trygghet, verdighet og historisk kontinuitet med kontroll over territorium og statsmakt. Å fjerne kulturelt eksklusivt eierskap til styringen kan derfor oppleves ikke som politisk likhet, men som tap av eiendom og tilhørighet.

Tidligere statsdefinerende flertall kan frykte tap av beskyttelse, kontinuitet eller offentlig anerkjennelse. Minoriteter kan mistenke at formell nøytralitet vil bevare eksisterende dominans under et nytt språk. Statsløse nasjoner og folk kan se GOV//ID som en åpning for lenge nektet anerkjennelse, eller som enda en grunn til å utsette den. Ingen av disse reaksjonene kan bare erklæres feil eller forventes å forsvinne når prinsippet er forklart.

Arbeidet består derfor i å identifisere disse bekymringene offentlig og undersøke dem sammen med de berørte samfunnene: hvilke former for språklig, kulturell og institusjonell kontinuitet som kan beskyttes; hva som må endres; hvor formell nøytralitet er utilstrekkelig; og hvilke juridiske eller politiske sikkerhetsmekanismer som trengs. Dette hører hjemme i proto-AGORA og i det framvoksende Rådet for kultur, sammen med den juridiske kartleggingen beskrevet ovenfor.

Gradvis frivillig gjennomføring

WHEEL < 6/18 >

GOV//ID etablert

Dette hjulet fullfører sekvensen som begynte i Earthwheel 4. Styring og identitet framstår nå som separate strukturer, koblet sammen gjennom borgerne som deltar i begge. Innenfor HOW viser det måltilstanden overgangen gradvis må realisere, ikke en påstand om at tilstanden allerede er fullt oppnådd.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Ingenting av dette forblir en privat øvelse særlig lenge. Premisset som er etablert ovenfor, må når det først er kartlagt og undersøkt, føres inn i stedene der overgangen faktisk bygges: inn i språket United Earth selv bruker; inn i utformingen av verdensborgerskapet, som ikke må organiseres rundt én enkelt kultur eller trosretning; inn i arbeidspraksisen til nodene og Rådene; inn i programmene til overgangspartiene; og til slutt inn i lovgivning og konstitusjonell reform i dagens politiske systemer.

Å føre et prinsipp ut i praksis er noe annet enn å ha blitt enige om det. Proto-AGORA er stedet der denne forskjellen først testes: der en uttalt forpliktelse til GOV//ID enten tåler reell uenighet, reelle flertall og grunnleggernes egne insentiver til å beholde kontrollen, eller ikke gjør det.

Gjennomføring kan ikke bety at det nye systemet tegner grenser på nytt eller påtvinger GOV//ID gjennom erobring eller ensidig globalt dekret. Den overgangen må gå fram gjennom frivillig og demokratisk autorisert konstitusjonell omforming innenfor hver suveren nasjonalstat. Les her om de politiske og juridiske virkemidlene dette kan skje gjennom.

Å bygge globalt momentum for frivillig overgang

GOV//ID blir en territoriell og konstitusjonell realitet først når et konstitusjonelt tilstrekkelig flertall oppstår innenfor hver suveren nasjonalstat som går inn i overgangen. Avhengig av grunnloven kan dette kreve vanlig flertall, kvalifisert flertall, flere påfølgende parlamentsvedtak, folkeavstemning eller flere av disse i kombinasjon. I alle tilfeller må overføringen av suverenitet til en høyere bloc være frivillig og demokratisk autorisert innenfor det politiske systemet som i dag besitter den.

United Earth kan ikke skape disse flertallene utenfra. Rollen er å stimulere det mentale, kulturelle og juridiske skiftet som gjør dem mulige, sammen med menneskene, partiene, bevegelsene, profesjonsmiljøene og institusjonene som arbeider mot den samme overgangen i hvert land.

Strategien er derfor å arbeide for denne prosessen på tvers av alle land og på alle tilgjengelige nivåer samtidig. Globalt arbeid i proto-AGORA, juridisk forskning, kulturell dialog, nodeaktivitet, lokale initiativer, politisk organisering, parlamentariske forslag og offentlige kampanjer bør forsterke hverandre som deler av den samme overgangen.

Enhver aktivitet kan bidra til en kumulativ offentlig fortelling. Hver seriøse debatt, institusjonelle tilslutning, juridiske reform, valgframgang og parlamentariske beslutning gjør overgangen mer synlig og troverdig. Delvise seire viser at bestemte barrierer kan krysses.

Når et land formelt autoriserer overgangen og overfører suverenitet til en demokratisk konstituert bloc, blir beslutningen mer enn en nasjonal prestasjon. Den blir et globalt bevis på at den større omformingen er mulig.

Etter hvert som slike utviklingstrekk samler seg opp, kan overgangen bli en gjenkjennelig global retning i stedet for et isolert forslag. Politiske aktører og befolkninger vil i økende grad forholde seg ikke bare til en idé, men til en voksende struktur, en samling praktiske erfaringer og et økende antall samfunn som beveger seg i samme retning. Hvert gjennombrudd kan redusere usikkerheten og gjøre det neste politisk lettere.

Denne prosessen vil ikke gå like raskt overalt, og akselerasjon er ikke garantert. Motstand, tilbakeslag og forsøk på å bevare den eksisterende ordenen vil fortsette. Strategien er ikke avhengig av å overbevise hvert land isolert før noe kan bevege seg. Den avhenger av parallelle innsatser som skaper nok sammenkoblet framgang til at frivillige nasjonale beslutninger begynner å forsterke hverandre.

Å fullføre denne prosessen er avgjørende for å fullføre bloc-nivået. Uten blocs som har demokratisk overført territoriell suverenitet, administrativ kapasitet og den dominerende legitime makten på land, kan den globale konstitusjonelle ordenen ikke etablere den tiltenkte maktbalansen, fredsbevaringsstrukturen eller territorielle gjennomføringen.

En parallell prosess som kan begynne umiddelbart

Det tidlige arbeidet som beskrives i dette kapittelet, krever ikke territorium, tvangsmakt, stor fysisk infrastruktur eller forhåndssamarbeid fra eksisterende stater. Det kan begynne gjennom forskning, utforming, oversettelse, konsultasjon og offentlig argumentasjon. På global skala er likevel ingenting av dette bokstavelig talt kostnadsfritt. Seriøs kulturell deltakelse, juridisk ekspertise, flerspråklig arbeid og demokratisk testing vil kreve ressurser og institusjonell kapasitet.

Det strategiske poenget er at dette arbeidet ikke trenger å vente på dannelsen av blocs, suverenitetsoverføringer eller den fulle tekniske byggingen av AGORA. Det kan begynne nå og deretter utdypes etter hvert som det politiske fellesskapet og institusjonene vokser.

GOV//ID etableres her som overgangsprinsippet, men realiseres først gjennom overgangen som helhet.

Det demokratiske proto-systemet

Et globalt politisk fellesskap blir demokratisk først når det kan gjøre mer enn å kommunisere og stemme. Det trenger en felles måte å forstå hva et gitt spørsmål faktisk handler om, en måte å bygge og teste relevant kunnskap på og en måte å omsette informert vurdering i beslutninger som har reell, om enn ennå ikke bindende, tyngde. Ingen av disse funksjonene kan utformes én gang av en liten grunnleggergruppe og deretter skaleres uendret til milliarder av mennesker. De må bygges på samme måte som resten av denne overgangen: gjennom bruk, korrigering og revisjon før noe av det har offentlig myndighet.

Fra bevegelse til proto-organisasjon

Proto-AGORA kan ikke begynne som den fulle demokratiske infrastrukturen beskrevet i WHAT, og bør heller ikke forsøke det. Funksjonene må vokse i takt med det fellesskapet som bruker dem faktisk kan gjøre meningsfullt. Kompleksitet bør følge politisk og organisatorisk modenhet, ikke løpe foran den: Et system som simulerer avansert demokrati før medlemmene har kunnskapsgrunnlaget og den innøvde dømmekraften til å bruke det, er ikke mer avansert enn et som vokser bevisst. Det er bare mer sårbart.

Denne veksten er ikke bare et teknisk veikart. Det er her United Earths viktigste disiplin blir prøvd: at organisasjonen bygger infrastrukturen som det bredere fellesskapet kan utvikle sine egne institusjoner gjennom, i stedet for å bygge institusjonene selv og be fellesskapet ratifisere dem etterpå. Hver funksjon som legges til på dette stadiet, bør utvide hvem som kan forme systemet, ikke bare utvide hva systemet kan gjøre.

Fordi ingenting her ennå har offentlig myndighet, er feil overkommelige på en måte de ikke vil være senere. Lav deltakelse, skjevt læringsmateriale, kulturell dominans fra et tidlig flertall, manipulerte forslag, kapring av et Råd eller en algoritme som stille favoriserer ett utfall framfor et annet, alt dette kan komme til syne, dokumenteres og korrigeres her, før den samme svikten ville fått konstitusjonelle konsekvenser. Svikt som skjules for å beskytte initiativets omdømme, undergraver hele poenget med å bygge i protoform; svikt som navngis, kritiseres og revideres, er nettopp det protoformen er til for.

Å bygge AGORA, Rådene, PAI og AKS

WHAT beskriver Policy Area Index, AGORA Knowledge System og de tre Rådene som ferdige, permanente strukturer. Ingen av dem begynner slik. Hver må bygges fra noe langt mindre, gjennom den samme åpne og reviderbare prosessen som alt annet på denne siden.

Policy Area Index kan ikke begynne som et komplett kart over den politiske virkeligheten. Det begynner som en arbeidsliste over områdene de første verdensborgerne og nodene faktisk trenger for å organisere forslag og kunnskap, og vokser og omorganiseres etter hvert som reell bruk avdekker kategorier som mangler, overlapper eller er dårlig avgrenset. AGORA Knowledge System utvikles på samme måte: De første kunnskapsområdene er smale og konkrete, bygget av bidragsytere som kan kontrolleres, med feil, manglende perspektiver og omstridte påstander rapportert og korrigert åpent, i stedet for skjult for å bevare et inntrykk av autoritet systemet ennå ikke har.

De tre Rådene for vitenskap, etikk og kultur, som er fullt beskrevet i WHAT, begynner som åpne, testbare protoinstitusjoner snarere enn permanente embeter. Tidlige deltakere kan hentes fra eksisterende profesjonelle nettverk, verifisert kompetanse og de tematiske nodene beskrevet her; mandatene deres kan være midlertidige og arbeidet fullt dokumentert. Det som må bygges her, er ikke funksjonen deres, som WHAT allerede definerer, men legitimiteten: Medlemskap i Rådene bør bevisst og over tid gå fra noe United Earth utnevner, til noe verdensborgerne velger gjennom transparente prosedyrer som kan utfordres.

Utvikling av kunnskapsbasert direkte demokrati

WHAT beskriver hele den demokratiske beslutningssyklusen systemet til slutt skal kjøre: hvordan et spørsmål identifiseres, struktureres, vurderes, drøftes, avgjøres, formaliseres og gjennomgås. Denne syklusen trenger ikke oppfinnes på nytt her. Det protoformen tilfører, er en måte å prøve den trygt på og en måte å bygge kompetansevektingen den avhenger av før denne vektingen påvirker noe som betyr noe.

Kompetansevekting kan ikke begynne med selve vektingen. Den må begynne med tilgang: åpent, flerspråklig læringsmateriale som gjør at alle kan utvikle relevant forståelse uavhengig av økonomi, utdanning eller institusjonell tilknytning, fulgt av verifiseringsmetoder mennesker faktisk kan bruke og stole på, og først deretter en eventuell justering av hvor mye verifisert kompetanse teller i en bestemt beslutning. Å gå direkte til vektede stemmer før denne sekvensen er på plass, ville gjøre kompetanse til en portvokter snarere enn en støtte for demokratiet.

Avstemningene og valgene som prøves i denne perioden, tar flere ulike former: rådgivende spørsmål, interne organisatoriske beslutninger, simulert offentlig politikk og valg til protoinstitusjonene beskrevet ovenfor, og hver av dem må presenteres med riktig status. Interne beslutninger kan binde United Earths egen organisasjon når det finnes et klart mandat for dem. Simulerte offentlige avstemninger er ikke global lov, og resultatene av noe av dette må aldri framstilles som om de kom fra flere enn verdensborgerne som faktisk deltok. Personlige KI-verktøy, fullt beskrevet i WHAT, innføres på samme måte som alt annet her: gradvis, med hver funksjon testet, kritisert og, der den svikter, trukket tilbake, i stedet for rullet ut i full skala på antakelsen om at den vil fungere.

Et proto-system som har lært å feile trygt, er mer troverdig enn et som aldri har blitt testet.

Den konstitusjonelle ordenen i proto-versjon

Demokratisk praksis alene er ennå ikke en konstitusjonell orden. Institusjoner må motta forslag, formalisere beslutninger, gjennomføre interne mandater, løse tvister og binde hele strukturen til skriftlige konstitusjonelle regler før disse reglene kan legges fram for en global avstemning. Dette kapittelet beskriver hvordan de tre maktgrenene, Livets rettigheter og Jordens Grunnlov utvikles og testes i protoform gjennom den samme demokratiske prosessen som alt annet på denne siden. Det forklarer også hvordan overgangen ut av United Earths hender bygges inn fra begynnelsen, i stedet for å loves til senere.

United Earths proto-organisasjon

Dette diagrammet viser hvordan den demokratiske infrastrukturen utviklet gjennom verdensborgerne, AGORA og Rådene kan begynne å generere konstitusjonelle institusjoner i protoform. Det viser ikke en allerede etablert global stat, og antyder heller ikke at United Earth eier den framtidige konstitusjonelle ordenen.

Alle institusjoner forblir foreløpige, reviderbare og uten offentlig myndighet fram til ratifisering og aktivering.

Å bygge protoinstitusjonene

De tre maktgrenene beskrevet i WHAT oppstår ikke automatisk når proto-AGORA og Rådene fungerer. De utvikles gjennom denne demokratiske infrastrukturen.

En lovgivende funksjon utvikler seg mot Jordens Parlament i protoform som organet som formaliserer det proto-AGORA produserer: først interne United Earth-beslutninger, deretter konstitusjonelle utkast og simulert lovgivning. En utøvende funksjon begynner med det praktiske arbeidet som kreves for å drive selve overgangen, blant annet å administrere verdensborgerskapet, drifte plattformen, støtte nodene og Rådene, gjennomføre interne beslutninger og samordne budsjetter. Dette er proto-utøvende funksjoner innenfor overgangen, ennå ikke Jordens Regjering.

En dømmende funksjon begynner med å løse tvistene de andre funksjonene uunngåelig skaper: omstridte kompetansebeslutninger, klager på verifiseringsresultater, valg- og avstemningstvister og uenighet om prosedyrer. Et system som ikke kan løse sine egne interne konflikter rettferdig, har ikke noe grunnlag for å hevde at det senere kan løse konstitusjonelle konflikter som berører andre.

Ingen av disse protoinstitusjonene får sin permanente form her. Mandatene deres må forbli begrensede og eksplisitte. Der foreløpige utnevnelser i starten er uunngåelige, må de ikke bli den permanente metoden for institusjonell rekruttering. Etter hvert som proto-AGORA og de demokratiske prosedyrene modnes, må verv i økende grad fylles og holdes ansvarlige gjennom transparente prosedyrer kontrollert av verdensborgerne snarere enn av United Earths grunnleggere.

Interne regler og beslutninger kan binde United Earth og medlemmene innenfor den frivillige organisasjonen når det finnes et klart mandat. De er ennå ikke offentlig lov for andre.

Utvikling av Livets rettigheter og Jordens Grunnlov

WHAT etablerer prinsippene og den institusjonelle arkitekturen som Livets rettigheter og Jordens Grunnlov må bære. Å gjøre disse prinsippene til dokumenter som kan ratifiseres, er konstitusjonell utvikling, ikke bare teori: å sammenligne eksisterende grunnlover og rettighetsinstrumenter, samle bidrag fra Rådene og berørte samfunn, produsere konkurrerende utkast snarere enn én beskyttet tekst og revidere resultatene gjentatte ganger gjennom offentlig deliberasjon.

Utkastene må også testes mot situasjoner utformet for å avdekke svakhetene deres: en bloc som nekter å følge gyldig global lov, en nødsituasjon som brukes til å omgå ordinær prosedyre, eller et globalt flertall som stemmer for noe Livets rettigheter var ment å forhindre. En grunnlov som aldri er testet mot sine egne vanskeligste tilfeller, er ikke klar til å ratifiseres.

Det samme gjelder fordelingen av tvangsmakt mellom globalt nivå og blocs. WHAT beskriver den tiltenkte strukturen når føderasjonen er fullført. I protoform må denne strukturen testes gjennom juridisk simulering, strategiske scenarier utviklet sammen med mennesker som forstår fred, sikkerhet og forsvar, og åpen vurdering av hva den foreslåtte balansen faktisk ville gjøre under press.

Dette betyr ikke at United Earth bygger en privat militær kapasitet. Protofasen utvikler konstitusjonelle regler, prosedyrer, relasjoner og overgangsplaner. Omorganiseringen av faktisk tvangsmakt må skje demokratisk gjennom dagens politiske systemer og dannelsen av blocs som beskrives i senere kapitler.

Å bygge konstitusjonell etterfølgelse inn i systemet

United Earth må strukturelt være ute av stand til å beholde kontrollen over det organisasjonen bygger når de ratifiserte vilkårene for aktivering er oppfylt. Denne forpliktelsen må forme systemet fra den tidligste fungerende formen, ikke først når overgangen nærmer seg fullføring.

Programvaren, domenene, medlems- og verifiseringssystemene, PAI, AKS, institusjonelle arkiver, teknisk infrastruktur, avtaler og midler må alle eies, lisensieres og styres på en måte som gjør den framtidige overføringen til et spørsmål om å følge en eksisterende regel. Overføringen må ikke være avhengig av å be menneskene eller organisasjonene som kontrollerer disse ressursene om frivillig å gi dem fra seg når de først har blitt verdifulle.

Dette er ikke et løfte som skal holdes senere. Det er en designbegrensning som former eierskap, lisensiering, organisatoriske mandater og styringsbeslutninger allerede nå.

Etterfølgelse alene er ikke nok. Ordenen som legges fram for folkeavstemningen, må også være konkret nok til å kunne avgjøres: definerte Livets rettigheter, en definert Jordens Grunnlov, identifiserbare institusjoner, en klar fordeling av myndighet og eksplisitte regler for etterfølgelse og aktivering. Det Grunnloven selv legger til senere demokratisk beslutning, må forbli åpent, men folkeavstemningen kan ikke bli bedt om å godkjenne et uferdig rammeverk der det avgjørende innholdet skal bestemmes etterpå.

Folkeavstemningen må gjøre det mulig for verdensborgerne å vurdere en reell, testet og forståelig konstitusjonell orden. Den er ikke ment å gi United Earth et blankt mandat til å avgjøre resten etterpå.

United Earth kan foreslå det første utkastet. Organisasjonen kan ikke avgjøre det siste.

Omforming innenfra

Et globalt proto-system kan opparbeide legitimitet, kunnskap og demonstrert demokratisk praksis, men det kan ikke av egen kraft flytte suverenitet som i dag tilhører eksisterende stater, endre grunnlovene deres eller omorganisere den territorielle og militære makten disse grunnlovene nå bærer.

Verdensborgere går inn i dette arbeidet fra ulike juridiske og politiske posisjoner. Mange er borgere og velgere i eksisterende stater. Andre er statsløse, uten stemmerett, fordrevne eller ute av stand til å utøve formelle politiske rettigheter fritt. Der fungerende demokratiske og juridiske kanaler finnes, må overgangen gå gjennom dem, ikke rundt dem. Der de ikke finnes, må arbeidet bidra til å forberede en demokratisk åpning uten å gjøre krav på politisk myndighet utenfra.

WHEEL < 7/18 >

Å åpne nasjonalstatsstrukturen

De svarte territorielle strukturene er fortsatt synlige, men det oppstår nå åpninger i grensene som tidligere lukket suverene nasjonalstater inne. Det flerfargede feltet av kulturelle identiteter fortsetter på tvers av dem, i tråd med GOV//ID-tilstanden etablert i Earthwheel 6.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Verdensborgere som handler i to politiske virkeligheter

De tre organene vist ovenfor arbeider parallelt under en felles pakt. UEa bygger proto-AGORA, den globale borgerinfrastrukturen. UEc bygger mot de framtidige Rådene, beskrevet som permanente konstitusjonelle institusjoner for vitenskap, etikk og kultur. UEp er annerledes: Det er den midlertidige politiske strukturen som den samme overgangen kan føres inn i eksisterende nasjonalstatssystemer gjennom.

Verdensborgere som allerede har politiske rettigheter i eksisterende stater, kan handle i begge systemene samtidig. Den samme personen kan bygge og bruke proto-AGORA, lære, deliberere og stemme der, samtidig som vedkommende stemmer i eksisterende valg, slutter seg til eller danner partier, bringer saker inn for domstoler, argumenterer i parlamenter og deltar i folkeavstemninger der slike finnes. Å utvikle framtidens system i protoform og demokratisk omforme dagens politiske strukturer er ikke separate strategier. De er parallelle handlingsformer båret av mange av de samme menneskene.

United Earth selv kan ikke stemme i et nasjonalt parlament, stille til et nasjonalt valg eller endre en grunnlov. Bare mennesker og institusjoner som har politisk rettsstilling i det aktuelle systemet, kan gjøre det. United Earth kan utvikle felles prinsipper, kunnskap, infrastruktur og praktisk erfaring som politiske aktører i hvert land kan ta i bruk. UEp finnes for å bidra til å føre denne felles retningen inn i de politiske systemene der territoriell suverenitet fortsatt ligger.

Å bygge overgangspartier og allianser

Der valg avgjør tilgang til lovgivende makt, er organiserte politiske aktører vanligvis det som gjør stemmer til mandater og mandater til juridisk endring. United Earth Parties finnes for dette overgangsformålet: å føre prosessen gjennom eksisterende valg- og konstitusjonelle systemer.

De kan arbeide for anerkjennelse av prosessen for Jordens Parlament, verdensborgerskap og GOV//ID; støtte til Livets rettigheter og Jordens Grunnlov; dannelse av demokratiske blocs; overføring av kompetansene og suvereniteten disse blocs trenger; og deltakelse i den globale folkeavstemningen.

Et eget overgangsparti vil ikke alltid være den mest effektive veien. Eksisterende partier kan allerede være mottakelige. Noen valgsystemer kan favorisere brede allianser framfor nye aktører. I slike tilfeller kan det samme formålet forfølges gjennom allianser med eksisterende partier, tverrpolitiske parlamentsgrupper, uavhengige kandidater, sivilsamfunnskoalisjoner, profesjonelle nettverk, konstitusjonelle kampanjer og føderalistiske eller demokratiske bevegelser som allerede arbeider mot sammenlignbare mål.

Ingen av disse overgangsinstrumentene er ment å bli permanente. Et overgangsparti lykkes når overgangen det finnes for å gjennomføre, ikke lenger trenger det. Risikoen for at disse organisasjonene overlever sitt formål, må derfor håndteres strukturelt gjennom avgrensede og offentlige mandater, tidsbegrensede verv, transparent styring og finansiering og stiftelsesbestemmelser som krever oppløsning eller omforming når overgangsfunksjonen er fullført.

Den organisatoriske adskillelsen som vises i diagrammet, må også forbli reell. UEp og de territorielle partiene må ikke eie eller kontrollere UEa, UEc, proto-AGORA, data om verdensborgerskap, Rådene eller de konstitusjonelle protoinstitusjonene. Politisk tilgang vunnet gjennom dagens partisystemer kan ikke bli til eierskap over det demokratiske systemet som bygges for å erstatte deres overgangsrolle.

Å tilpasse overgangen til hvert politiske system

Den konstitusjonelle retningen er felles, men veien dit kan ikke være identisk i hvert land. Hvert politisk system har egne prosedyrer for grunnlovsendringer, valgregler, forhold mellom parlament og domstoler, krav til folkeavstemninger, myndighetsfordeling, eksisterende internasjonale forpliktelser og en mulig plass i en framtidig bloc.

Et territorielt overgangsprogram må derfor identifisere hva som må endres i akkurat dette systemet: hvilke konstitusjonelle bestemmelser som må endres; hvilke parlamentariske eller folkelige flertall som kreves; hvilke kompetanser som flyttes til bloc-nivå; hvilke som forblir nedenfor etter subsidiaritetsprinsippet; hvordan GOV//ID gjennomføres; hvordan eksisterende forvaltning og lov videreføres under overgangen; og hvordan territorialt forsvar og andre tvangsmidler til slutt omorganiseres.

Der fungerende demokratiske institusjoner finnes, kan valg, parlamentarisk lovgivning, konstitusjonelle forsamlinger, folkeavstemninger og domstolskontroll gi de nødvendige offentlige mandatene. Kommuner, regioner, eksisterende unioner og offentlige institusjoner kan også bli tidlige arenaer for deltakelse, juridisk utvikling og praktisk samarbeid.

Der politiske systemer er hybride, begrensede eller autoritære, kan åpen partiorganisering være ineffektiv eller farlig. Arbeidet kan i stedet skje gjennom diaspora, organisasjoner i eksil, profesjonelle og kulturelle nettverk, sivilsamfunn, menneskerettighetsarbeid og beskyttet deltakelse i proto-AGORA. Denne aktiviteten må ikke unødig utsette mennesker inne i landet for fare, og United Earth må ikke framstille seg som en utenlandsk regjering eller gjøre krav på myndighet over en befolkning organisasjonen ikke har samtykke fra.

Ingen universell sekvens kan angi hvordan hvert lukket system til slutt vil åpne seg. De felles prinsippene forblir demokrati, GOV//ID, Livets rettigheter, subsidiaritet og frivillig konstitusjonell overføring. Den politiske og juridiske veien mot dem må utvikles innenfor forholdene i hvert samfunn.

Å åpne nasjonalstatsstrukturen

Der dette arbeidet lykkes, slutter nasjonalstaten som utgangspunkt å være den høyeste og endelige suverenitetsenheten. Den trenger ikke forsvinne som administrativt, historisk eller kulturelt faktum. Eksisterende grenser, institusjoner, språk, lover, offentlige tjenester og politiske fellesskap kan fortsette gjennom overgangen.

Det som endres, er enhetens konstitusjonelle betydning. En nasjonalstat som tidligere gjorde krav på endelig og udelelig suverenitet, kan bli en subsidiær styringsenhet innenfor en større føderal struktur. Avhengig av størrelse og intern organisering kan den fortsette som en sub-bloc, en region eller en annen enhet under bloc-nivå. Store eksisterende føderale stater kan i stedet utvikle seg mot bloc-nivå. Disse ulike veiene undersøkes her.

Denne omformingen kan ikke erklæres av United Earth eller påtvinges gjennom en ekstern nytegning av kartet. Den skjer når det konstitusjonelt nødvendige flertallet i en stat autoriserer overføringen, enten det krever vanlig flertall, kvalifisert flertall, flere påfølgende parlamentsvedtak, folkeavstemning eller flere av disse i kombinasjon.

Ulike stater vil nå dette punktet gjennom ulike veier og i ulik hastighet, og noen vil kanskje ikke nå det på lang tid. Denne ujevnheten er ikke bevis på at strategien har mislyktes, og den kan ikke korrigeres gjennom tvang. Arbeid kan fortsette i alle land og på alle nivåer samtidig, mens konstitusjonell endring bare skjer der den nødvendige demokratiske støtten har utviklet seg.

Hver stat som autoriserer denne overgangen, tilfører mer enn sitt eget territorium. Den tilfører bevis på at overgangen er mulig. Når disse beslutningene akkumuleres, kan dannelsen av blocs bevege seg fra politisk forslag til territoriell og konstitusjonell virkelighet.

Å fullføre det globale nivået og bloc-nivået

Blocs er ikke ferdige byggeklosser som først kan settes sammen og deretter kobles til et globalt system. Kompetansene, den militære kapasiteten og de interne grunnlovene deres avhenger alle av hvilken myndighet som er ment å eksistere over dem. Det globale nivået kan heller ikke fullføres uten blocs, fordi Jordens Regjering ikke er ment å ha generell territoriell myndighet over land.

Blocs og den globale kjernen er derfor gjensidig konstituerende. Ingen av dem kan utformes isolert fra den andre.

Dannelse av GOV//ID-blocs

WHEEL < 8/18 >

To utviklingsløp begynner å konvergere

På dette stadiet kan overgangen ikke lenger forstås som én enkelt utviklingslinje. To storskala prosesser må utfoldes gradvis parallelt, begge formet av prinsippene og strukturene beskrevet i WHAT. Derfor er hjulene herfra ikke separate illustrasjoner av separate steg, men mer som bilder i en film som beskriver utviklingen av hele systemet.

Earthwheels 8 til 11 bør leses som analytiske øyeblikksbilder av disse gjensidig avhengige prosessene, ikke som en fast global tidsplan. Ulike territorier og institusjoner kan befinne seg på ulike stadier samtidig, og framgang i én del av systemet kan kreve revisjon i en annen.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Det finnes ingen enkelt vei fra dagens stater til morgendagens blocs. Eksisterende unioner med traktatstrukturer og felles institusjoner kan fordypes og demokratiseres til blocs. Store føderale stater kan utvikle seg direkte mot bloc-nivå. Store enhetsstater kan måtte føderaliseres internt først. Grupper av mindre stater kan danne nye føderasjoner på grunnlag av eksisterende økonomiske, geografiske og institusjonelle bånd. Noen steder kan overgangs-sub-blocs bevare kontinuitet mens en bloc langsomt tar form rundt dem. Ingen av disse veiene trenger å begynne fra den samme institusjonelle modellen.

Det alle veiene har felles, er GOV//ID-kravet. En bloc kan omfatte borgere fra mange nasjoner, språk, religioner og ideologier, men bloc-borgerskap kan ikke avledes fra én enkelt av dem.

Plasseringen, sammensetningen og den interne strukturen til blocs må utvikles gjennom forhandlinger mellom berørte befolkninger, regjeringer og institusjoner. Befolkning, geografi, økologi, infrastruktur, økonomisk integrasjon, eksisterende institusjoner og balansen mellom blocs vil alle ha betydning. United Earth kan tilby modeller og felles analyseverktøy, men kan ikke tegne de endelige grensene utenfra. De resulterende strukturene må ratifiseres demokratisk av menneskene hvis territorielle styring omorganiseres.

En blocs demokratiske institusjoner må også være i stand til å motta makten som skal flyttes til dem. Lovgivende organer på bloc-nivå, AGORA-deltakelse, domstoler, rettighetsvern, ansvarlige utøvende funksjoner og konstitusjonelle begrensninger må utvikles før hoveddelen av den territorielle suvereniteten overføres. Ellers flytter overgangen bare uansvarlig makt i stedet for å begrense den.

Å flytte suverenitet og gjennomføring til bloc-nivå

WHEEL < 9/18 >

Blocs får territoriell substans

På dette stadiet begynner de første GOV//ID-blocs å utvikle seg fra eksisterende unioner, store føderale stater og nye føderasjoner. Flere nasjonalstater har frivillig åpnet sine konstitusjonelle strukturer, og myndighet, forvaltning og territoriell kapasitet begynner å flyttes til bloc-nivå.

Samtidig fortsetter den globale demokratiske kjernen å vokse gjennom verdensborgerskap, AGORA, Rådene og de konstitusjonelle protoinstitusjonene. Dannelsen av blocs og byggingen av globale institusjoner former i økende grad hverandre, men begge forblir ufullstendige og ujevne rundt om i verden.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Dannelsen av blocs blir reell først når myndighet, forvaltning, inntekter og maktmidler faktisk flyttes, ikke bare når et nytt navn og et nytt kart finnes. WHAT definerer den tiltenkte fordelingen av kompetanse mellom blocs og nivåene under dem. Oppgaven her er å fase inn denne overføringen samtidig som juridisk og institusjonell kontinuitet bevares.

Eksisterende lov kan fortsette å gjelde til den erstattes av gyldig lov på riktig nivå. Offentlig ansatte, forvaltningssystemer, budsjetter, skattlegging og kommandostrukturer kan overføres gradvis i stedet for over natten. Rettigheter, kontrakter, eiendom, forpliktelser og institusjonelt ansvar må føres videre gjennom detaljerte etterfølgelsesordninger innenfor hver bloc, på samme måte som proto-versjonen krever etterfølgelsesordninger for United Earth selv.

Omorganiseringen av tvangsmakt er særlig sensitiv. Eksisterende væpnede styrker kan ikke bare få nytt navn som bloc-styrker. Kommandostrukturer, konstitusjonell lojalitet, demokratisk sivil kontroll, budsjetter, baser, våpen og personell må omorganiseres gjennom lov og framforhandlede overgangsordninger.

Sikkerhetsgarantier må hindre at tidlige deltakere blir sårbare mens nabostater fortsatt står utenfor den framvoksende bloc. Masseødeleggelsesvåpen og andre strategiske systemer krever særlig streng kontroll under overføringen.

Før konstitusjonell aktivering kan de framvoksende blocs forberede institusjonene, kapasiteten og de juridiske forpliktelsene som framtidig global lov skal gjennomføres på land gjennom. Lovutkast, gjennomføringsmodeller og konflikter mellom nivåer kan testes, men ingen av dem har ennå bindende global myndighet.

Det som ikke kan forbli bare overgangspreget, er selve innholdet i suverenitetsoverføringen. Symbolsk bloc-medlemskap uten en faktisk endring i hvem som kommanderer, skattlegger, forvalter og håndhever loven, gjør ingenting for å avslutte den fragmenterte myndigheten WHY identifiserte som det underliggende problemet.

Å bygge den globale demokratiske kjernen

WHEEL < 10/18 >

Den globale demokratiske kjernen modnes

På dette stadiet har det globale proto-systemet utviklet seg til en betydelig demokratisk og institusjonell struktur. Proto-Jordens Parlament, AGORA, Rådene, de konstitusjonelle dokumentene og proto-maktgrenene er i økende grad i stand til å fungere sammen og utvikle det framtidige forholdet mellom global lov og bloc-basert gjennomføring.

Blocs fortsetter samtidig å vokse i antall, demokratisk kapasitet og territoriell myndighet. Det globale nivået bygges ikke over ferdige blocs, og blocs dannes ikke uavhengig av den globale konstitusjonelle ordenen. Hver prosess utvikler seg nå i direkte samspill med den andre.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Det globale nivået kan ikke vente til hver bloc er ferdig før det begynner å utvikle seg. Proto-Jordens Parlament modnes parallelt med dannelsen av blocs, ikke etter den. Det utvikler lovgivningsprosedyrer, tester grensene for global kompetanse og samarbeider med framvoksende bloc-institusjoner om å utvikle og vurdere deres framtidige konstitusjonelle forhold.

AGORA fortsetter å knytte verdensborgere direkte sammen på tvers av bloc-grenser, slik at verdensborgerskapet aldri filtreres gjennom bloc-regjeringer på samme måte som representasjon til internasjonale organisasjoner tradisjonelt har blitt filtrert gjennom stater.

Rådene, PAI og AKS, som allerede er under utvikling i proto-systemet, strekker seg på tvers av de framvoksende blocs slik at kunnskap, kompetanse og institusjonell erfaring kan sammenlignes og deles i stedet for å fragmenteres på nytt.

Et globalt rettsvesen i protoform utvikler prosedyrer for konflikter mellom globalt nivå og blocs før disse konfliktene får bindende juridiske konsekvenser. Jordens Regjering forbereder seg på de planetariske allmenningene og globale systemene den senere kan forvalte, ikke på generell myndighet over land, som forblir hos blocs.

Alle disse relasjonene forblir frivillige og eksperimentelle på dette stadiet. Formålet er å gjøre den globale konstitusjonelle kjernen konkret nok til å kunne testes, kritiseres og revideres før den kan få myndighet.

Å knytte Parlamentet og blocs sammen

WHEEL < 11/18 >

Det føderale forholdet er klart for ratifisering

På dette stadiet er forholdet mellom globalt nivå og blocs utviklet og testet som én konstitusjonell struktur. Global lovgivende myndighet, bloc-basert territoriell gjennomføring, subsidiaritet, domstolskontroll og fordelingen av tvangsmakt er knyttet sammen gjennom prosedyrer som kan forstås, utfordres og revideres.

De to utviklingsløpene som begynte å konvergere i Earthwheel 8, utgjør nå et sammenhengende og ratifiserbart alternativ. Strukturen er bygget i protoform, men har ennå ikke bindende offentlig myndighet. Det krever den konstituerende terskelen, den globale folkeavstemningen og den konstitusjonelle aktiveringen som beskrives i de følgende kapitlene.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Global lovgivende enhet og territorielt distribuert utøvende makt er det konstitusjonelle prinsippet WHAT fastsetter for den fullførte føderasjonen. Det som må bygges her, er det fungerende forholdet som senere kan gjøre dette prinsippet virkelig.

Dette omfatter simulerte kompetansekonflikter, utkast til rammelover som fastsetter minimumsstandarder samtidig som gjennomføringen overlates til blocs, og testede prosedyrer for tilfeller der en bloc mener det globale nivået har overskredet sin myndighet. De framtidige reglene må gi blocs full rett til å utfordre global lov gjennom rettsvesenet uten å gi dem en ensidig rett til å sette den til side. Jordens Parlament og AGORA må fortsatt kunne revidere loven demokratisk. Ingen av nivåene kan få gi seg selv det siste ordet utenfor den konstitusjonelle prosessen.

Denne koblingen må unngå to former for svikt som ville se ut som suksess uten å være det.

Den første er å behandle blocs som fullt suverene makter som bare samordner seg frivillig gjennom det globale nivået. Det ville flytte dagens geopolitiske anarki fra nasjonalstatsnivået til bloc-nivået.

Den andre er å la det globale nivået absorbere den territorielle forvaltningen og tvangsmakten som hører hjemme hos blocs. Det ville konsentrere nettopp den typen makt bloc-strukturen finnes for å forhindre.

Legitimiteten må derfor løpe gjennom begge nivåene samtidig. Verdensborgere deltar direkte i globalt demokrati og i demokratiet i sin egen bloc som overlappende politiske medlemskap. Blocs representerer ikke verdensborgerne i stedet for deres direkte globale deltakelse, og det globale nivået erstatter ikke bloc-demokratiet.

Earthwheel 11 viser et føderalt forhold som er konstitusjonelt forberedt og testet. Det viser ennå ikke et forhold som har lovens kraft. En føderasjon som er bygget og testet, er ennå ikke en føderasjon som har myndighet.

Terskelen: 4 milliarder verdensborgere

Et proto-system kan være teknisk avansert, demokratisk testet og konstitusjonelt grundig uten ennå å ha tilstrekkelig menneskelig legitimitet til å etablere global myndighet. Et stort medlemskap kan på sin side vise bred støtte uten at det finnes en ferdig orden å ratifisere. Begge må derfor utvikles sammen.

Fire milliarder verifiserte verdensborgere utgjør den eksplisitte folkelige terskelen som åpner den konstituerende fasen, men de gir ikke i seg selv proto-systemet konstitusjonell myndighet. Innenfor United Earths prosess forhindrer terskelen at en liten, selvutnevnt gruppe etablerer Jordens Parlament i menneskehetens navn. Den avgjør ikke hva Jordens Parlament blir.

Å la bevegelsen og systemet vokse sammen

En konstituerende prosess trenger en terskel som er definert på forhånd, en terskel som skiller bred menneskelig legitimitet fra at en organisasjon ganske enkelt bestemmer på egen autoritet at nok tid har gått. Uten den kunne en forholdsvis liten bevegelse hevde å tale for menneskeheten, en godt bygget plattform kunne forveksles med et faktisk globalt politisk fellesskap, eller politisk press kunne drive fram aktivering før noe er klart.

Terskelen stenger for alle tre. Den gjør målet offentlig og verifiserbart, binder United Earth til en regel organisasjonen ikke kan endre for egen bekvemmelighet, og holder beslutningen om å åpne den konstituerende fasen utenfor skjønnet til dem som tilfeldigvis leder organisasjonen på det tidspunktet.

Fire milliarder er dagens avrundede uttrykk for et globalt demokratisk superflertall, ikke et fast tall valgt for sin egen skyld. Det representerer omtrent to tredeler av verdens befolkning i stemmeberettiget alder. Den nøyaktige terskelen er ment å følge denne andelen når den globale demografien endrer seg, ved hjelp av en offentlig, stabil og uavhengig kontrollerbar metode. En verifisert demokratisk velgermasse i denne størrelsesordenen ville være større enn velgermassen i noen eksisterende stat og vanskelig å avfeie som marginal eller geografisk isolert.

Terskelen har bare denne betydningen dersom den teller unike mennesker og ikke kontoer. Verifiseringen må fastslå at hver person som teller mot terskelen, er én unik person i stemmeberettiget alder som oppfyller de erklærte kvalifikasjonsreglene, samtidig som offentlig pseudonymitet tillates, mengden identitetsdata som faktisk lagres minimeres, og gjennomførbare alternativer tilbys mennesker uten standard dokumentasjon.

Det totale tallet er heller ikke nok alene. Legitimitet avhenger også av bredde: deltakelse på tvers av bebodde regioner, blocs og stater; på tvers av språk, inntektsnivåer og sosiale grupper; og blant statsløse mennesker, diasporaer og mennesker som deltar under reell risiko i restriktive stater. En bevegelse som nådde fire milliarder medlemmer gjennom en håndfull store, likeartede befolkninger, ville ikke ha den samme legitimiteten som en som nådde tallet bredt, selv om antallet var identisk.

Den geografiske og sosiale fordelingen må derfor måles og publiseres. Eventuelle minimumskrav til fordeling som skal inngå i den formelle terskelen, må defineres på forhånd, ikke innføres etter at tallet er nådd.

Veksten må bygge kapasitet samtidig, ikke bare legge navn til et register. Hvert stadium bør styrke oversettelse, nodekapasitet, moderering, kunnskapssystemet, Rådene, teknisk infrastruktur, juridisk og økonomisk kapasitet og politisk tyngde i dagens politiske systemer. Et system som fungerer med tusen deltakere, fungerer ikke nødvendigvis med en million, og et som fungerer med en million, fungerer ikke nødvendigvis med en milliard.

Demokratisk kontroll må skalere i samme tempo som teknologien, ikke etter den.

Å nå de folkelige og institusjonelle tersklene

Fire milliarder verdensborgere etablerer den folkelige terskelen, men en meningsfull folkeavstemning krever også noe som er klart til å stemmes over.

Den institusjonelle terskelen er nådd når det konstitusjonelle alternativet er utviklet og testet til det punktet der vi har fungerende protoinstitusjoner, ratifiseringsklare og stresstestede Livets rettigheter og Jordens Grunnlov, en troverdig bloc-struktur, en fungerende etterfølgelsesmekanisme og sikker, uavhengig reviderbar stemmeinfrastruktur.

Den folkelige terskelen åpner den konstituerende fasen. Den institusjonelle terskelen gjør folkeavstemningen mulig. Å nå fire milliarder uten at en orden er klar til ratifisering, ville ikke rettferdiggjøre konstitusjonell aktivering. Å ha en ferdig orden uten en global velgermasse klar til å bedømme den, ville ikke gi demokratisk legitimitet.

At begge tersklene er nådd, må demonstreres, ikke bare erklæres. Uavhengige organer må kunne inspisere verifiseringssystemet under strenge personverngarantier, kontrollere duplikater og ugyldige registreringer, måle og publisere den geografiske fordelingen og gjennomgå omstridte tilfeller. Verdensborgere må også kunne utfordre sin egen status eller den samlede opptellingen gjennom proto-rettsprosessen.

United Earth kan ikke være eneste dommer av om organisasjonens egne terskler er nådd.

Å utløse den konstituerende prosessen

Når den folkelige terskelen er uavhengig bekreftet, går overgangen inn i en tydelig avgrenset konstituerende fase. Dersom den institusjonelle terskelen ennå ikke er nådd, er denne fasen begrenset til å ferdigstille og uavhengig validere den ratifiserbare konstitusjonelle ordenen.

Når begge tersklene er bekreftet, fryses og publiseres ratifiseringspakken i sin helhet, en global læringsperiode begynner, stemmesystemet gjennomgås uavhengig, kvalifiserte verdensborgervelgere registreres formelt, en dato fastsettes, og observasjons- og tvisteløsningsprosedyrer aktiveres.

Det som ennå ikke skjer, er like viktig. Global lovgivende myndighet begynner ikke. Jordens Regjering eksisterer ikke. Bloc-suverenitet overføres ikke automatisk. Ingen militær kommando skifter hender, og ingen institusjonell integrasjon sluttføres.

Å nå fire milliarder åpner prosessen som beslutningen kan tas gjennom. Det tar ikke beslutningen på vegne av menneskeheten.

Fire milliarder verdensborgere utløser den konstituerende prosessen. De etablerer ikke den konstitusjonelle ordenen. Den globale folkeavstemningen avgjør om den skal ratifiseres.

Den første globale folkeavstemningen

Den globale folkeavstemningen er stedet der det frivillige proto-systemet bygget gjennom hele denne siden, legges fram for formell demokratisk ratifisering. Verdensborgerne blir ikke bedt om å stemme over en generell ambisjon om globalt demokrati. De blir bedt om å ta stilling til Livets rettigheter, Jordens Grunnlov, institusjonene og etterfølgelsesmekanismen som er utviklet og testet gjennom prosessen beskrevet i de foregående kapitlene.

Resultatet avgjør om den foreslåtte ordenen forkastes eller får det konstitusjonelle mandatet som kreves for aktivering.

Å ratifisere et kjent konstitusjonelt alternativ

En folkeavstemning kan bare være legitim dersom det den ratifiserer allerede er kjent. Verdensborgerne må før de stemmer kunne lese komplette Livets rettigheter og Jordens Grunnlov; en klar redegjørelse for myndigheten til Jordens Parlament og grensene for den; rollen til AGORA, Rådene og maktgrenene; fordelingen av kompetanse mellom globalt nivå og blocs; rettssystemet; freds- og sikkerhetsarkitekturen; etterfølgelses- og aktiveringsmekanismene; overgangsreglene; og reglene for framtidige endringer.

Ingenting av dette kan innføres eller endres vesentlig etter avstemningen, bortsett fra gjennom gjennomførings- eller grunnlovsendringsprosedyrene som den ratifiserte ordenen selv fastsetter.

Dette utelukker ett bestemt utfall: en folkeavstemning som ber verdensborgerne gi United Earth fullmakt til å finne ut detaljene etterpå. Det som legges fram for avstemning, må være selve den konstitusjonelle ordenen, ikke tillatelse til at en organisasjon kan avgjøre den på deres vegne etter at avstemningen er over.

Ratifisering må autorisere en grunnlov, ikke overføre skjønnsmakt til en organisasjon.

Å gjennomføre en direkte global avstemning

Velgermassen defineres før utfallet er kjent, ved hjelp av regler som ikke kan justeres når resultatene begynner å få betydning: hvilken alder som kvalifiserer, hvordan nyverifiserte verdensborgere behandles etter at terskelen er nådd, hvordan statsløshet og manglende dokumentasjon håndteres, og hvordan tvister om stemmerett avgjøres.

Stemmen tilhører den enkelte verdensborger, ikke stater eller blocs. Ingen regjering kontrollerer hvor mange stemmer befolkningen får, og ingen bloc avgir en kollektiv stemme på vegne av sine borgere. En global folkeavstemning organisert som en traktat mellom regjeringer ville ikke være denne folkeavstemningen.

Infrastrukturen som bærer denne avstemningen, må kunne motstå angrep fra alle retninger: teknisk svikt, statlig innblanding, kontroll fra private plattformer og manipulasjon innenfra organisasjonen som gjennomfører den. Autentisering, hemmelig valg, verifiserbar opptelling, distribuert og redundant infrastruktur og uavhengig revisjon er konstitusjonelle krav her, ikke gjennomføringsdetaljer.

United Earth kan ikke være det eneste organet som kontrollerer om disse kravene ble oppfylt. Uavhengige valgorganer, tekniske revisorer, observatører fra sivilsamfunnet og akkrediterte verdensborgerobservatører, valgt gjennom transparente prosedyrer, trenger reell tilgang til prosessen.

Der regjeringer aktivt hindrer deltakelse, må stemmesystemet tilby beskyttede veier for mennesker som har rett til å delta: distribuert og kryptert tilgang, støtte gjennom diaspora, beskyttet pseudonym deltakelse, utvidede stemmeperioder og dokumentert, offentlig rapportert hindring. Disse tiltakene må ikke utsette enkelte verdensborgere for fare for å demonstrere høy valgdeltakelse i et bestemt territorium.

Å gjøre ratifiseringen til et reelt demokratisk valg

En kjent grunnlovstekst og en sikker avstemning er ikke nok alene. Velgerne trenger en reell mulighet til å forstå hva de tar stilling til. Det krever en informasjonsperiode som er lang nok til reell deliberasjon, tilgjengelige sammendrag ved siden av fullteksten, oversatt materiale og rom for kritisk analyse og organisert opposisjon som United Earth ikke kontrollerer.

En kampanje som argumenterer for ratifisering samtidig som den kontrollerer informasjonsmiljøet velgerne er avhengige av for å vurdere den, er ikke en rettferdig folkeavstemning, uansett resultat.

Regelen for hva som teller som ratifisering, enten det er vanlig flertall, kvalifisert flertall, minimumsdeltakelse, krav om bred geografisk deltakelse eller en kombinasjon av disse, må fastsettes og begrunnes offentlig før informasjonsperioden begynner. Den kan ikke endres etter at prosessen er i gang eller resultatene begynner å komme inn.

Prosessen må bygges for et reelt nei like mye som for et reelt ja. En gyldig avvisning etterlater proto-systemet uten formell konstitusjonell myndighet og forplikter United Earth og den bredere demokratiske prosessen til å undersøke hvorfor forslaget falt. En framtidig folkeavstemning er fortsatt mulig etter offentlig revisjon, men bare etter regler som igjen er fastsatt og publisert før den nye prosessen begynner.

Et gyldig nei kan ikke i ettertid omklassifiseres som utilstrekkelig valgdeltakelse. Der valgdeltakelse i seg selv er et ratifiseringsvilkår, må dette vilkåret allerede være fastsatt. En krise kan heller ikke behandles som grunnlag for å aktivere en orden verdensborgerne har avvist.

Før noen aktivering begynner, må resultatet sertifiseres uavhengig etter offentlig rapportering, teknisk revisjon og valgrevisjon og avgjørelse av vesentlige tvister gjennom de etablerte prosedyrene.

Et ja-resultat ratifiserer den konstitusjonelle ordenen, men fullfører eller aktiverer den ikke i seg selv. Det skaper det konstitusjonelle mandatet. De følgende kapitlene beskriver hva som må skje for at dette mandatet skal bli en operativ global orden.

Å aktivere grunnloven

Ratifiseringen skaper autorisasjonen proto-systemet ikke kunne gi seg selv. Aktiveringen gjør denne autorisasjonen institusjonelt og juridisk operativ. Protoinstitusjonene skifter ikke bare navn og fortsetter under United Earths kontroll. Mandater, infrastruktur, ressurser og konstitusjonelle funksjoner må overføres til den nye ordenen etter regler som er ratifisert på forhånd, presist nok til å unngå både et myndighetsvakuum og kapring fra grunnleggerne av nettopp den ordenen som skal erstatte dem.

Å aktivere konstitusjonell etterfølgelse

Aktivering kan ikke begynne bare fordi noen sier det. Den må følge av vilkår som er fastsatt og ratifisert på forhånd: et sertifisert folkeavstemningsresultat, bekreftelse på at ratifiseringsregelen er oppfylt, avgjørelse av alle vesentlige tvister som kan påvirke resultatet, de ratifiserte Livets rettigheter og Jordens Grunnlov, en fungerende etterfølgelsesmekanisme og de juridiske og administrative vilkårene som trengs for å holde systemet i drift gjennom endringen.

Bekreftelsen kan ikke kontrolleres av ett enkelt United Earth-organ. Den krever at de uavhengige juridiske, demokratiske og tekniske organene som er identifisert i den ratifiserte prosessen, publiserer sine funn og begrunnelser, med eventuell dissens registrert snarere enn glattet over.

Når vilkårene er bekreftet, trer den ratifiserte aktiveringsprosedyren i kraft på datoen og gjennom den juridiske mekanismen som er fastsatt på forhånd. Livets rettigheter og Jordens Grunnlov blir da den høyeste loven i hele den aktiverte konstitusjonelle ordenen. Myndigheten til Jordens Parlament, global lovgivningskompetanse, subsidiaritet, domstolskontroll, etterfølgelsesforpliktelser og reglene for framtidige endringer trer i kraft nøyaktig slik de ble ratifisert, verken mer eller mindre.

Dette skaper ikke territoriell jurisdiksjon over stater eller territorier som ikke gyldig har gått inn i den konstitusjonelle ordenen. Deres senere deltakelse krever fortsatt den frivillige og konstitusjonelt autoriserte overføringen som er beskrevet tidligere.

Å overføre proto-systemet fra United Earth

Den forberedte etterfølgelsen må nå faktisk skje, ikke bare forbli mulig. AGORA-infrastrukturen, verdensborgerskapet og verifiseringssystemene, PAI, AKS, Rådsstrukturene, proto-parlamentariske og juridiske arkiver, programvare, domener, midler, avtaler og institusjonelle registre som United Earth besitter, overføres til de konstitusjonelle organene eller offentlige rettssubjektene som er utpekt til å motta dem.

Overføringen følger regler fastsatt før folkeavstemningen, ikke beslutninger United Earth tar i selve etterfølgelsesøyeblikket. Person- og verifiseringsdata forblir underlagt personvern-, sikkerhets- og formålsbegrensningene de ble samlet inn under, sammen med eventuelle sterkere vern som Grunnloven fastsetter.

Det som samtidig tar slutt, er United Earths private kontroll over det som har blitt offentlig konstitusjonell infrastruktur. Organisasjonen mister enhver rett til å endre ratifiserte institusjoner utenfor grunnlovsendringsprosessen, sammen med enhver grunnleggerfordel, vetorett, eierposisjon eller midlertidig organisatorisk fullmakt som strider mot den nye konstitusjonelle ordenen.

United Earth selv kan avvikles, fortsette som en ordinær sivilsamfunnsorganisasjon uten særskilt politisk myndighet eller overføre sine gjenværende funksjoner til den nye ordenen der de ratifiserte reglene åpner for dette. Organisasjonen kan ikke forbli privat eier eller portvokter for noen del av det konstitusjonelle systemet den bygget.

«United Earth» var alltid arbeidsnavnet på initiativet og overgangen. Den konstitusjonelle ordenen som etterfølger det, kan få et annet navn, bestemt gjennom den demokratiske prosessen eller etter reglene ratifisert sammen med Grunnloven.

Å gjøre proto-myndighet til konstitusjonell myndighet

Jordens Parlament går fra protoinstitusjon til konstitusjonell institusjon etter overgangsmodellen som er ratifisert på forhånd. De ratifiserte reglene kan fastsette at det siste demokratisk konstituerte proto-parlamentet fungerer som et avgrenset midlertidig organ fram til det første konstitusjonelle valget, eller at en separat definert overgangsforsamling fullfører etterfølgelsen før det ordinære Jordens Parlament tiltrer.

Valget mellom disse eller andre modeller kan ikke tas etter folkeavstemningen. Uansett hvilken modell som ble ratifisert, kan ingen innehaver av et proto-verv utnevne seg selv permanent. Ethvert midlertidig mandat må være offentlig, tidsbegrenset og avgrenset til å fullføre den konstitusjonelle overgangen, ikke til å utvide global kompetanse.

Det globale rettsvesenet tiltrer som et uavhengig konstitusjonelt organ fra begynnelsen. Det kan prøve aktiveringsprosessen, avgjøre tvister om etterfølgelse og beskytte Livets rettigheter fra den første dagen med konstitusjonell drift. Avgjørelser fra proto-perioden beholder bare den statusen de ratifiserte overgangsreglene gir dem.

Rådene går også fra protoinstitusjoner til sine permanente konstitusjonelle roller etter mandatene og utvelgelsesprosedyrene som allerede er ratifisert.

AGORA går fra å være infrastruktur styrt av en frivillig organisasjon til konstitusjonell borgerinfrastruktur. Verdensborgerskap blir en konstitusjonell status. Valg og direkte avstemninger gjennomført etter Grunnloven får de offentlige rettsvirkningene den tildeler dem. Tilgang, plattformstyring og moderering blir spørsmål om offentlig rett, bundet av konstitusjonelle rettigheter og underlagt de etablerte formene for kontroll.

Verdensborgere utenfor den territorielle jurisdiksjonen til den aktiverte ordenen kan fortsette å delta gjennom AGORA så langt Grunnloven tillater, men verdensborgerskapet deres skaper ikke i seg selv offentlig juridisk myndighet i en stat som ikke har gått inn i ordenen.

Bare de utøvende funksjonene som er tildelt umiddelbar aktivering, begynner på dette stadiet. Byggingen av den komplette operative kapasiteten til Jordens Regjering, bloc-føderasjonen og det globale fredsbevaringssystemet fortsetter i de følgende kapitlene.

Aktiveringen er avgrenset av det som faktisk ble ratifisert, ikke av hva som ville være praktisk å sentralisere mens systemet fortsatt settes sammen. Global myndighet begynner nøyaktig der Grunnloven plasserer den. Subsidiaritet gjelder også selve aktiveringsprosessen: administrativ bekvemmelighet er aldri tilstrekkelig grunn til å trekke oppover en makt som den ratifiserte ordenen lot ligge nedenfor.

Å erklære den konstitusjonelle ordenen aktiv

Etter de ratifiserte aktiveringsreglene utsteder de utpekte organene en offentlig erklæring når vilkårene er sertifisert og den fastsatte aktiveringsdatoen er kommet.

Erklæringen registrerer det sertifiserte folkeavstemningsresultatet, ratifiseringsregelen som ble oppfylt, de bekreftende organene og funnene deres, de rettslige instrumentene som trer i kraft, det territorielle omfanget av den aktiverte ordenen, ikrafttredelsesdatoen og institusjonene og funksjonene som nå har konstitusjonell myndighet.

Den kan ikke legge til makt, institusjoner, territorier eller overgangsordninger som ikke ble ratifisert. Den kan heller ikke utsette eller begrense konsekvenser som følger automatisk av vilkår som allerede er oppfylt.

Erklæringen skaper ikke mandatet. Den registrerer og aktiverer mandatet den globale folkeavstemningen allerede skapte.

Å fullføre den konstitusjonelle ordenen

Aktivering gjør den konstitusjonelle ordenen juridisk bindende, men de aktiverte institusjonene er ikke nødvendigvis ennå de ferdige institusjonene WHAT beskriver. Et midlertidig Jordens Parlament er ikke en fullt valgt lovgivende forsamling. Konstitusjonelt aktiverte Råd kan fortsatt ha en foreløpig sammensetning. Et lite uavhengig organ som prøver tvister om etterfølgelse, er ikke den komplette rettsarkitekturen Grunnloven krever.

Dette kapittelet beskriver hvordan disse institusjonene når sin permanente konstitusjonelle form, hvordan den opparbeidede kunnskapen og kapasiteten i dagens internasjonale institusjoner integreres uten automatisk å arve deres myndighet eller svakheter, og hvordan juridisk og administrativ kontinuitet beskyttes gjennom hele prosessen.

Fra aktiv til konstitusjonelt fullført

Jordens Parlament går fra sin midlertidige eller overgangsmessige form til en fullt valgt lovgivende forsamling gjennom de første konstitusjonelle valgene som holdes etter valgreglene ratifisert sammen med Grunnloven. Den permanente organiseringen, prosedyrene og ansvarligheten må følge Grunnloven og den institusjonelle arkitekturen beskrevet i WHAT, ikke ordningene som var nødvendige under aktiveringen.

Rådene, som allerede har status som konstitusjonelle institusjoner, går fra overgangssammensetningen til sin permanente form. Medlemskapet velges gjennom de transparente, kompetansebaserte og demokratisk ansvarlige prosedyrene som Grunnloven fastsetter, og erstatter de foreløpige ordningene som bar Rådene gjennom aktiveringen.

Rettsvesenet utvides fra det uavhengige overgangsorganet som prøvde selve aktiveringen, til den komplette rettsarkitekturen Grunnloven krever: nødvendige instanser, ankeprosedyrer, distribuert tilgang og spesialisert kompetanse som trengs for å behandle tvister på tvers av systemet.

AGORA har også fått endret konstitusjonell status gjennom aktiveringen. Enhver overgangsadministrasjon arvet fra United Earth må nå vike for permanent konstitusjonell styring, tilsyn, tilgangsvern og kontrollprosedyrer. Fullføringen av Jordens Regjerings fulle operative kapasitet beskrives i kapittelet nedenfor.

Ingenting av dette skjer øyeblikkelig, og det bør heller ikke gjøre det. Å fullføre en institusjon ordentlig, med reelle valg, reell kompetanseverifisering og reell offentlig kontroll, tar lengre tid enn å erklære den fullført.

Det som betyr noe, er at enhver delvis eller midlertidig ordning offentlig forstås som nettopp delvis og midlertidig, med en klar tidsplan ratifisert på forhånd. Midlertidige mandater må utløpe etter denne tidsplanen. Menneskene eller organene som innehar dem, kan ikke forlenge sin egen myndighet bare fordi permanent etterfølgelse er upraktisk. Enhver ekstraordinær forlengelse må følge en forhåndsdefinert konstitusjonell prosedyre, begrunnes offentlig og forbli underlagt domstolskontroll.

Å omforme og integrere eksisterende institusjoner

Eksisterende internasjonale institusjoner, først og fremst FN-systemet, men også regionale organer, internasjonale domstoler, tekniske byråer og standardiseringsorganisasjoner, besitter noe den nye ordenen ikke har råd til å forkaste: opparbeidet kunnskap, fungerende relasjoner, spesialisert personell, infrastruktur og tiår med institusjonell hukommelse.

Ingenting av dette overføres automatisk, og ingenting kan bare tilegnes. Hver funksjon må vurderes etter om den fortsatt er nødvendig, om mandatet kan fungere under Grunnloven, og om den interne strukturen, ofte bygget rundt frivillig statlig samtykke, vetomakt og ulik representasjon, kan reformeres til å passe en konstitusjonell orden snarere enn en anarkisk.

Der en funksjon er nødvendig og konstitusjonelt forenlig, kan personell, kunnskap og infrastruktur overføres gjennom lovlige og framforhandlede etterfølgelsesordninger til det riktige konstitusjonelle organet: et byrå til Jordens Regjering, en teknisk funksjon til Rådene, eller en domstols opparbeidede rettspraksis til det globale rettsvesenets arbeidskunnskap uten automatisk å bli bindende presedens.

Der en funksjon ikke lenger trengs, eller der strukturen ikke kan forenes med konstitusjonell myndighet, avvikles den i stedet for å bevares av institusjonell vane. Størrelse, alder eller historisk prestisje er ikke i seg selv grunner til at en institusjon skal overleve overgangen. Funksjon og konstitusjonell forenlighet avgjør hva som fortsetter.

Institusjonell etterfølgelse, ikke institusjonell hukommelsestap og ikke automatisk arv av myndighet.

Å etablere juridisk og administrativ kontinuitet

Å fullføre den konstitusjonelle ordenen betyr også å sørge for at den daglige virksomheten i et juridisk og politisk system fortsetter mens disse endringene skjer.

Rettigheter, kontrakter, pågående saker, yrkeskvalifikasjoner, offentlige registre og administrative prosedyrer trenger klare regler for hva som fortsetter, hva som overføres, hvilken lov som gjelder, hvilken institusjon som forblir kompetent under overgangen, og hva som faller under de nye konstitusjonelle bestemmelsene. Overgangsreglene må også identifisere hvilket organ som avgjør kontinuitetstvister mens den permanente rettsstrukturen fortsatt fullføres.

Formålet er ikke å eliminere all usikkerhet, noe ingen overgang i denne størrelsesordenen kunne gjøre, men å hindre at unngåelig juridisk usikkerhet skyves over på menneskene og organisasjonene som er avhengige av systemet.

Offentlig ansatte som videreføres fra protoinstitusjoner eller tas inn fra omformede internasjonale organer, trenger klare vilkår, ansvarsområder og ansvarslinjer. De tidligere stillingene kan ikke bare fortsette uendret, men rettighetene og den opparbeidede ekspertisen deres kan heller ikke overses.

Dette arbeidet er lite glamorøst sammenlignet med erklæringen beskrevet her. Likevel er det nettopp dette som utgjør forskjellen mellom en konstitusjonell orden som finnes på papiret, og en mennesker kan stole på i livets daglige gjøremål. Det er også forutsetningen for den operative føderasjonen beskrevet her .

Å fullføre den globale føderasjonen

Fullføringen av hver konstitusjonelle institusjon er beskrevet, og nå fullfører dette kapittelet den føderale strukturen disse institusjonene virker innenfor: blocs som fullt fungerende territorielle regjeringer, det distribuerte fredsbevaringssystemet som operativ virkelighet snarere enn testet design, og Jordens Regjering som utøver den utøvende myndigheten WHAT tildeler den innenfor de planetariske allmenningene og andre konstitusjonelt definerte globale domener.

Først når disse forbindelsene fungerer, slutter systemet beskrevet i WHAT å være et mål overgangen har bygget mot, og begynner å være den ordenen som faktisk gjelder.

Å fullføre føderaliseringen av blocs

WHEEL < 12/18 >

Den globale føderasjonen blir operativ

På dette stadiet fungerer de to utviklingsløpene introdusert i Earthwheel 8 som ett konstitusjonelt system. Blocs fungerer som territorielle regjeringer innenfor den globale rettsordenen, det distribuerte fredsbevaringssystemet er aktivt, og Jordens Regjering utøver sin definerte myndighet innenfor de planetariske allmenningene og andre globale domener.

Overgangen er ikke fullført i den forstand at hvert territorium har nådd samme punkt eller at konflikt og systemisk risiko har forsvunnet. Den er fullført i den snevrere betydningen som brukes her: Den grunnleggende globale føderasjonen er operativ og i stand til å bære arbeidet som følger.

CC BY-SA 4.0 United.Earth-initiativet

Blocs som vokste fram fra den parallelle prosessen som allerede er beskrevet, sammen med territoriene og institusjonene som er omorganisert, fullfører nå sin føderale drift. De ratifiserte bloc-grunnlovene gjennomføres fullt ut gjennom valgte bloc-parlamenter, bloc-omfattende AGORA-deltakelse, bloc-Råd, ansvarlige utøvende og dømmende maktgrener og offentlige finanser som fungerer slik WHAT beskriver det ferdige bloc-nivået.

Det som er testet og framforhandlet i protoform, blir nå hver blocs faktiske, bemannede og operative styringssystem.

Dette skjer ikke i samme tempo overalt. Blocs som ble dannet tidligere fra mer utviklede proto-demokratiske institusjoner, vil nå full føderal drift før blocs som fortsatt absorberer suverenitet overført av stater som autoriserte overgangen senere.

Fullføring betyr derfor ikke at hver bloc når samme operative tilstand på samme dato. Det betyr at hvert territorium innenfor den aktiverte ordenen er underlagt en konstitusjonelt ansvarlig bloc-myndighet, mens enhver gjenværende overgangsordning er midlertidig, offentlig og styrt av en definert vei mot full føderal drift.

Den konstitusjonelle ordenen håndterer ujevnhet gjennom overgangsordninger, ikke ved å senke kravene til hva en fullført bloc skal være.

Å gjøre fredsbevaringssystemet operativt

Den distribuerte fredsbevaringsarkitekturen WHAT beskriver, utviklet i protoform og øvd gjennom scenariene og de framforhandlede overgangsordningene, blir nå operativ snarere enn simulert.

Kommandostrukturer, våpenregistre, forvaringsordninger og de ratifiserte kontrollene med masseødeleggelsesvåpen settes i verk. Balansen mellom bloc-holdt territoriell makt og den begrensede globale kapasiteten WHAT definerer, blir et operativt faktum snarere enn bare et konstitusjonelt prinsipp. Sivil demokratisk kontroll, domstolskontroll og de etablerte eskaleringsprosedyrene styrer maktbruken gjennom hele overføringen, ikke bare etter at det nye systemet har blitt praktisk å drifte.

På hvert punkt i overleveringen må den lovlige kommandokjeden og den ansvarlige sivile myndigheten være eksplisitt. Ingen væpnet styrke kan etterlates under udefinert eller konkurrerende jurisdiksjon mens gamle strukturer avvikles og nye overtar ansvaret.

Denne overgangen innebærer sin egen risiko. Stater og framvoksende blocs som fortsatt fullfører suverenitetsoverføringer, styrker som beveger seg mellom gamle og nye kommandostrukturer og den generelle usikkerheten som skapes av en stor omorganisering av tvangsmakt, produserer til sammen nettopp den typen ustabilitet det ferdige systemet skal forhindre.

Tillitsbyggende tiltak, åpenhet, trinnvis overlevering og kontinuerlig sivil kontroll under omstillingen er ikke valgfrie tillegg. Uten dem kan selve den operative overgangen skape krisen hele designet finnes for å unngå.

Å gjøre Jordens Regjering operativ

Jordens Regjering, forberedt i protoform og ved aktivering bare gitt sine umiddelbare utøvende funksjoner, bygger nå den fulle administrative, tekniske, overvåkende og håndhevende kapasiteten WHAT tildeler den innenfor de planetariske allmenningene og andre konstitusjonelt definerte globale systemer.

Disse domenene omfatter de åpne havene, atmosfæren, polarområdene, baneområdet og Jord-Måne-systemet. De omfatter også andre globale infrastrukturer, økologiske systemer og risikoer som Grunnloven legger innenfor Jordens Regjerings kompetanse. Dette er operativ kapasitet, ikke bare en konstitusjonell beskrivelse av hva Jordens Regjering har rett til å gjøre.

Å gjøre Jordens Regjering operativ krever også å etablere den distribuerte fysiske og digitale tilstedeværelsen beskrevet i WHAT. De globale konstitusjonelle områdene og AGORA-nodene på toppnivå som ligger ved siden av de viktigste institusjonelle sentrene i blocs, sammen med replikerte registre, sikker kommunikasjon og distribuert administrativ kapasitet, må fungere som ett globalt nettverk.

Ingen enkelt by eller bloc blir det fysiske eller tekniske sentrum for det globale nivået.

Jordens Regjerings myndighet omfatter ikke generell territoriell forvaltning over land. Blocs beholder denne myndigheten under den samme konstitusjonelle fordelingen og det samme subsidiaritetsprinsippet som har gjeldt gjennom hele denne siden.

Når dette arbeidet er fullført, er føderasjonen beskrevet i WHAT ikke lenger et mål. Den er den operative strukturen menneskeheten kan handle gjennom.

Å gjenopprette Jorden

Alt som er beskrevet på denne siden, finnes for å skape én ting: kapasiteten til å handle sammen om problemer som ingen stat, bloc eller frivillig koalisjon kan løse alene. Dette kapittelet vender tilbake til krisene som gjorde hele overgangen nødvendig i utgangspunktet, og spør hva et operativt globalt system faktisk gjør mulig.

Det tilbyr ikke et ferdig politisk program. Innholdet i dette programmet er det verdensborgerne som skal avgjøre gjennom systemet denne siden har beskrevet, ikke denne siden som skal fastsette på forhånd.

Å omsette kunnskap i samordnet handling

Den viktigste praktiske endringen dette systemet skaper, er ikke i seg selv at nye institusjoner finnes. Det er en fungerende forbindelse mellom kunnskap og konsekvens som fragmentert suverenitet aldri har vært i stand til å opprettholde på globalt nivå.

PAI identifiserer hva et problem faktisk er; AKS organiserer hva som er kjent, usikkert og omstridt om det; Rådene vurderer dets vitenskapelige, etiske og kulturelle dimensjoner; verdensborgerne delibererer og beslutter; parlamentene formaliserer gyldige demokratiske beslutninger og lovgir innenfor mandatene sine; Jordens Regjering, blocs og nivåene under dem gjennomfører beslutninger innenfor sine respektive jurisdiksjoner; rettsvesenet prøver dem; og AGORA gjør prosessene og resultatene synlige nok til at de kan vurderes og korrigeres.

Ingen av disse stegene glir automatisk over i det neste. Kunnskap blir ikke lov av seg selv. En advarsel fra et Råd blir ikke politikk av seg selv. En demokratisk beslutning gjennomfører ikke seg selv.

Det som endres, er at disse stegene for første gang på globalt nivå knyttes sammen gjennom en legitim myndighetskjede, i stedet for å være avhengige av frivillig samordning mellom stater som beholder den endelige suvereniteten. Uenighet forsvinner ikke. Den flyttes inn i en prosess som kan produsere en bindende og reviderbar beslutning, i stedet for å forbli utenfor enhver prosess som er i stand til å gjennomføre en.

Denne forbindelsen må fortsette å fungere under reelt press, ikke bare under de testede forholdene som er beskrevet tidligere på denne siden. Reelle beslutninger medfører reelle kostnader, reelle tap og reelle interesser som kjemper for å beskytte seg selv. Kompetansevekting, Rådenes uavhengighet, AGORAs motstandskraft mot manipulasjon og rettsvesenets vilje til å kontrollere makt må alle holde når noe faktisk står på spill, ikke bare mens utfallet fortsatt er en øvelse.

Å beskytte og gjenopprette liv

Tekst med lenke tilbake til WHY /en/why/#crisis-paralysis (uferdig)

Formålet med denne kapasiteten er avgrenset av Livets rettigheter og Jordens Grunnlov. Prioriteringene og politikken som føres innenfor disse grensene, skal verdensborgerne avgjøre gjennom selve systemet, ikke denne siden fastsette.

Oppgavens form er allerede synlig fra WHY: klimastabilisering og restaurering av skadede økosystemer; nedrustning og konstitusjonell kontroll med masseødeleggelsesvåpen; demokratisk styring av kunstig intelligens og annen teknologi som virker på planetarisk skala; beredskap mot pandemier og andre systemiske sjokk; og tilsyn med transnasjonale økonomiske og finansielle systemer som i dag i stor grad unnslipper ansvarlig myndighet.

Ingenting av dette avgjøres her. Global styringskapasitet betyr ikke at hvert av disse spørsmålene avgjøres globalt. Subsidiaritet gjelder her nøyaktig slik det gjelder overalt ellers.

Det global myndighet beskytter, er de felles vilkårene lavere nivåer ikke kan beskytte hver for seg: et stabilt klima, fungerende økosystemer, fred og sikkerhet under lov, trygg teknologi og robuste økonomiske systemer og forsyningssystemer. Disse vilkårene gjør det mulig for lokalsamfunn å fortsette å styre de spørsmålene bare de kan styre godt.

Global kapasitet av denne typen konkurrerer ikke med lokalt liv. Den forsvarer vilkårene det lokale livet avhenger av, i en verden der kreftene som truer disse vilkårene for lengst selv har blitt globale.

Livets rettigheter og Jordens Grunnlov gir de underliggende forpliktelsene konstitusjonell kontinuitet. Rådene og AKS bevarer kunnskapen og dokumentasjonen av hva som er prøvd. AGORA holder politikken som brukes for å oppfylle disse forpliktelsene åpen for demokratisk vurdering og revisjon når forhold og forståelse endrer seg. Langsiktig forpliktelse må ikke kollapse verken i oppgivelse eller i en politikk ingen senere generasjon får lov til å revurdere.

Systemet er et middel, ikke målet

Jordens Parlament, AGORA, Rådene, maktgrenene, blocs og Jordens Regjering har ingen verdi uavhengig av hva de gjør mulig. Formålet er å øke sannsynligheten for gode beslutninger, ikke å garantere dem.

Et konstitusjonelt demokrati må kunne forsvare seg mot kapring, ødeleggelse og autoritær erstatning. Men institusjonene kan ikke behandle sin egen videreføring, eller videreføringen av dagens innehavere av verv, som et overordnet formål. Et system som beskytter bestemte institusjoner som mål i seg selv i stedet for å beskytte rettighetene og vilkårene de finnes for å tjene, har begynt å svikte på sine egne premisser.

Subsidiaritet slutter ikke å gjelde når føderasjonen er operativ. Oppgaven til det globale nivået var aldri å styre så mye som mulig, bare å styre det som ikke kan styres godt nedenfra.

Det er utformet for å hindre at svikt i én enkelt institusjon blir en svikt hele planeten ikke kan hente seg inn fra. Det er grensen for påstanden som framsettes her.

Systemet kan ikke avskaffe risikoen for menneskelig svikt. Det kan hindre at én enkelt svikt blir til planetarisk kollaps.

United Earths legitime rolle i å definere framtidige politiske utfall ender med de grunnleggende forpliktelsene og den konstitusjonelle strukturen som legges fram for folkeavstemningen. Demokrati, GOV//ID, Livets rettigheter, subsidiaritet og grensene for konsentrert makt er konstituerende forpliktelser i systemet som beskrives her.

Innenfor disse forpliktelsene, og innenfor de konstitusjonelle reglene som ratifiseres sammen med dem, forblir konkrete økonomiske valg, teknologiske veier, gjennomføringsmetoder og balansen mellom konkurrerende legitime prioriteringer noe verdensborgerne kontinuerlig skal avgjøre gjennom selve systemet.

Denne siden har ikke beskrevet den siste politiske beslutningen menneskeheten noen gang vil måtte ta. Den har beskrevet strukturen som endelig gjør det mulig for menneskeheten å fortsette å ta alle de andre sammen.

Hvordan overgangen kan utfolde seg

Denne siden er organisert tematisk fordi hver prosess den beskriver, må forstås som en sammenhengende helhet i seg selv før den kan forstås i forhold til de andre: det politiske fellesskapet, GOV//ID, proto-systemet, den konstitusjonelle ordenen, omformingen av dagens stater, blocs og den globale kjernen, terskelen, ratifiseringen og aktiveringen.

Ingen av dem vil i praksis høflig vente på at de andre blir ferdige. Dette avsluttende kapittelet samler trådene igjen i én illustrerende sekvens og vender deretter tilbake til det eneste spørsmålet som faktisk betyr noe akkurat nå: hvor hver av oss begynner.

Én mulig sekvens

Én sammenhengende fortelling kan gjøre hele overgangen forståelig uten å late som den kan forutsies. Den kan begynne med at alarm blir til organisering: et første fellesskap dannes rundt Dagen for Jordens Parlament, verdensborgerskap og den første proto-AGORA, mens det mentale og juridiske arbeidet med å skille styring fra identitet begynner parallelt, med begrensede innledende materielle krav. Etter hvert som fellesskapet vokser, begynner det å bygge og teste den faktiske demokratiske infrastrukturen det vil trenge: PAI, AKS, Rådene, kompetansevektet stemmegivning og protoinstitusjonene og de konstitusjonelle utkastene denne infrastrukturen gjør mulig.

Ingenting av dette forblir avgrenset til proto-systemet særlig lenge. De samme verdensborgerne fører den samme retningen inn i de politiske systemene de allerede tilhører, gjennom overgangspartier, allianser og eksisterende demokratiske mekanismer, og åpner nasjonalstater for konstitusjonell omorganisering én demokratisk beslutning om gangen. Etter hvert som stater åpner seg, begynner blocs å dannes, og den globale demokratiske kjernen modnes parallelt med dem snarere enn etter dem, mens hver former hva den andre kan bli.

Til slutt er den folkelige terskelen nådd, og den institusjonelle terskelen er også oppfylt: nok av menneskeheten har sluttet seg til som verifiserte verdensborgere, og en ratifiseringsklar konstitusjonell orden er utviklet, testet og uavhengig validert. En global folkeavstemning legger denne ordenen fram for en direkte, sikker og uavhengig observert avstemning.

Hvis resultatet sertifiseres og de ratifiserte aktiveringsvilkårene er oppfylt, overfører etterfølgelsen proto-systemet ut av United Earths kontroll, og den konstitusjonelle ordenen blir juridisk operativ etter reglene som er fastsatt på forhånd. De konstitusjonelle institusjonene, blocs og føderasjonen som helhet kan deretter fullføres, ujevnt men gradvis, til et operativt globalt system som endelig er i stand til å gjøre arbeidet med å gjenopprette planeten.

Lest på denne måten har sekvensen en form. Den er ikke en tidsplan, og ingen del av den er garantert. Hvert stadium beskrevet ovenfor avhenger av politiske beslutninger, teknisk utvikling og menneskelige valg som ikke kan tidfestes på forhånd, og den faktiske veien vil gå tilbake, stoppe opp og starte igjen på måter én enkelt fortelling ikke kan vise.

Ulike steder, ulik hastighet

På ethvert reelt tidspunkt i denne prosessen vil ulike deler av verden befinne seg på ulike punkter i sekvensen som nettopp er beskrevet. Denne ujevnheten er ikke i seg selv bevis på at strategien har mislyktes, fordi den aldri var utformet for å bevege seg i samme tempo overalt.

Et territorium kan ha et modent nodenettverk og et fungerende proto-Råd mens den nasjonale regjeringen ennå ikke har åpnet ett eneste konstitusjonelt spørsmål. En bloc kan være fullt føderalisert mens en nabostat bare nettopp har autorisert sin første suverenitetsoverføring. Styringsinstitusjonene i autoritære stater kan forbli utenfor prosessen i lange perioder, mens mennesker med tilknytning til disse samfunnene deltar gjennom de beskyttede og indirekte formene.

Denne ujevnheten er allerede håndtert på hvert punkt der den faktisk betyr noe: i hvordan blocs dannes, i hvordan føderasjonen fullføres, og i hvordan deltakelse beskyttes under ufrie politiske forhold.

Det som betyr noe her, er ganske enkelt det generelle prinsippet for å lese hele siden: Ingen enkelt global klokke styrer denne overgangen, og å behandle én del av verden som representativ for hele verden vil gi et feil bilde av både framgangen og risikoene.

Begynn der vi er

De senere stadiene har reelle forutsetninger, men ingen trenger å vente på at hele sekvensen finnes før de begynner med delene som kan begynne nå.

Noen kan bli verdensborger i dag. En node kan grunnlegges i en by, et yrke eller et kunnskapsfelt før plattformen som en dag skal knytte den til millioner av andre, er ferdig bygget. Et bidrag til PAI eller AKS, et forslag testet i en tidlig avstemning, et kapittel av Livets rettigheter utformet og kritisert åpent, eller en politisk allianse dannet for å føre GOV//ID inn i ett enkelt parlament: alt dette er reelt arbeid med den faktiske overgangen, ikke forberedelse til en senere og mer meningsfull fase.

United Earth må bygge det demokratiske globale systemet før verden blir tvunget til å velge et globalt system i panikk.

Framtiden kan ikke forutsies. Den demokratiske veien kan bygges.

La oss bygge den.

Intro+

Forord

Vårt geopolitiske visualiseringsverktøy

Hvordan kan vi bygge det i tide?

Sammendrag

Å bygge før krisen

Fra alarm til årvåkenhet

Et fyrlys av håp

Å bygge før myndighet

En strategi, ikke en forutsigelse

Det globale politiske fellesskapet

Dagen for Jordens Parlament

Introduksjon til verdensborgerskap

AGORA og nodenettverket

Vekst som felles kapasitet

GOV//ID som overgangsprinsipp

Fra erkjent diagnose til et premiss for overgangen

WHEEL < 4/18 >

Å frikoble kulturelle identiteter fra styringen

Kartlegging av kravene til adskillelse

WHEEL < 5/18 >

Å likestille tidligere statsdefinerende identiteter med de allerede statsløse

Kartlegg de kulturelle konsekvensene

Gradvis frivillig gjennomføring

WHEEL < 6/18 >

GOV//ID etablert

Å bygge globalt momentum for frivillig overgang

En parallell prosess som kan begynne umiddelbart

Det demokratiske proto-systemet

Fra bevegelse til proto-organisasjon

Å bygge AGORA, Rådene, PAI og AKS

Utvikling av kunnskapsbasert direkte demokrati

Den konstitusjonelle ordenen i proto-versjon

United Earths proto-organisasjon

Å bygge protoinstitusjonene

Utvikling av Livets rettigheter og Jordens Grunnlov

Å bygge konstitusjonell etterfølgelse inn i systemet

Omforming innenfra

WHEEL < 7/18 >

Å åpne nasjonalstatsstrukturen

Verdensborgere som handler i to politiske virkeligheter

Å bygge overgangspartier og allianser

Å tilpasse overgangen til hvert politiske system

Å åpne nasjonalstatsstrukturen

Å fullføre det globale nivået og bloc-nivået

Dannelse av GOV//ID-blocs

WHEEL < 8/18 >

To utviklingsløp begynner å konvergere

Å flytte suverenitet og gjennomføring til bloc-nivå

WHEEL < 9/18 >

Blocs får territoriell substans

Å bygge den globale demokratiske kjernen

WHEEL < 10/18 >

Den globale demokratiske kjernen modnes

Å knytte Parlamentet og blocs sammen

WHEEL < 11/18 >

Det føderale forholdet er klart for ratifisering

Terskelen: 4 milliarder verdensborgere

Å la bevegelsen og systemet vokse sammen

Å nå de folkelige og institusjonelle tersklene

Å utløse den konstituerende prosessen

Den første globale folkeavstemningen

Å ratifisere et kjent konstitusjonelt alternativ

Å gjennomføre en direkte global avstemning

Å gjøre ratifiseringen til et reelt demokratisk valg

Å aktivere grunnloven

Å aktivere konstitusjonell etterfølgelse

Å overføre proto-systemet fra United Earth

Å gjøre proto-myndighet til konstitusjonell myndighet

Å erklære den konstitusjonelle ordenen aktiv

Å fullføre den konstitusjonelle ordenen

Fra aktiv til konstitusjonelt fullført

Å omforme og integrere eksisterende institusjoner

Å etablere juridisk og administrativ kontinuitet

Å fullføre den globale føderasjonen

Å fullføre føderaliseringen av blocs

WHEEL < 12/18 >

Den globale føderasjonen blir operativ

Å gjøre fredsbevaringssystemet operativt

Å gjøre Jordens Regjering operativ